Uthus i Kautokeino kommune.JPGUthus ved Suohpatjávri i Kautokeino kommune.

100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner

I følge dagens kulturminnelov har vi en flytende fredningsgrense for samiske kulturminner. Alle spor etter samisk aktivitet som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet. Forskere ved NIKU har undersøkt ulike scenarier for videreføring av dagens fredningsordning og hvilke konsekvenser den kan medføre for samfunnsutvikling og arealplanlegging i kommuner med samisk bosettingshistorie.

En flytende fredningsgrense vil medføre en raskt økende tilvekst av kulturminner. Dette vil legge betydelige føringer på arealbruken i samiske bosettingsområder, både innen tettsteder men og i områder med tradisjonelle primærnæringer som reindrift og jordbruk.
På sikt kan dette være til hinder for ønsket samfunnsutvikling og innebære at kulturminner oppfattes som et hinder og ikke en ressurs.

Med utgangspunkt i tre case-kommuner har vi undersøkt hvordan en videreføring av dagens lovverk vil arte seg for lokal kulturminneforvaltning, i kommuner som har en samisk bosettingshistorie og som kan forvente et stadig økende antall automatisk fredete kulturminner innen sine arealer. I de case-kommunene var det enighet om at man bør innføre en fast grense for automatisk fredning av samiske kulturminner samt at 1920 var et bedre tidspunkt enn 1951 for en fast fredningsgrense.  For tidsrommet 1920-1951 kunne det derimot gis mulighet for å erklære enkelte kulturminner automatisk fredet. Case-kommunene ønsket også nasjonale retningslinjer både for utvalgskriterier og for vurdering av kulturminner som skulle omfattes av en eventuell slik ordning.

Innføring av en fast fredningsgrense for samiske kulturminner vil kunne dempe tilveksten og kunne bety en større grad av forutsigbarhet for både eiere, forvaltning og lokale planmyndigheter. En utfordring ved å sette en fast grense, er at den kan komme til å utelukke kulturminner som utgjør en kilde til kunnskap om sin tid. Denne utfordringen kan møtes med en mer aktiv bruk av eksisterende lovverk, for eksempel plan og bygningsloven. Selv om det innføres en fast fredningsgrense for samiske kulturminner, vil denne ikke være irreversibel - en fast grense kan selvsagt revurderes og justeres i ettertid.

I 2011 og 2012 vil Nordområdeavdelingen gå videre med problemstillinger relatert til samiske kulturminner. I prosjektet Samiske kulturminner 1920-1951:forslag til differensiert verdisetting vil vi utvikle et grunnlag for diskusjon om og beslutninger angående en differensiert verdisetting av samiske kulturminner i perioden 1920-1951.

Arbeidet finansieres av Riksantikvaren.

Publikasjoner:
Holm-Olsen, I. M., Myrvoll, E. R., Myrvoll, M., Thuestad, A. 2010. 100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Status og scenarioer. NIKU Rapport 40.

Holm-Olsen, I. M., Myrvoll, E.R., Myrvoll, M., Thuestad, A. 2011. 100-årsgrensen for automatisk fredete samiske kulturminner: Casestudier og mulige modeller. NIKU rapport 43.

Publisert