Magnetometerundersøkelse ved Gokstad

Geofysiske undersøkelser

Arkeologiske registreringer i dyrket mark gjennomføres i dag hovedsakelig ved maskinell sjakting. Dette er en metode som er effektiv i forhold til å finne spesielle kulturminnetyper, som for eksempel bosetningsspor og overpløyde gravhauger. Imidlertid skader metoden også mange kulturminner og spørsmålet er om det finnes metoder som kan brukes til å prioritere, og dermed begrense skadevirkningene av prøvesjaktingen.

Ved bruk av geofysiske undersøkelsesmetoder kan vi undersøke arkeologiske lokaliteter uten å måtte ty til fysiske inngrep. I våre prosjekter bruker vi hovedsakelig georadar, men vi kan også kombinere disse undersøkelsene med for eksempel magnetometerundersøkelser og laserskanning. På denne måten kan vi kartlegge både terrenget og de arkeologiske strukturene under markoverflaten. Resultatene fra de ulike undersøkelsesmetodene kan samles i et geografisk informasjonssystem og visualiseres sammen med annen kartinformasjon.

Fordelene med denne typer undersøkelser er mange:

  • Metodene er inngrepsfrie. Mens tradisjonell arkeologi er ødeleggende ved at jord og kulturlag blir fjernet, kan man ved hjelp av geofysikk kartlegge en lokalitet uten at det er nødvendig med direkte inngrep i bakken.
  • Metodene er kostnadseffektive. Man kan undersøke store områder i løpet av relativt kort tid.
  • Områder som ikke kan graves, som for eksempel kirkegårder, kan kartlegges.
  • Ved å undersøke et stort areal kan man sette de arkeologiske lokalitetene inn i en større sammenheng.

Metodene erstatter ikke nødvendigvis den tradisjonelle gravende arkeologien, men er et verdifullt tilleggsverktøy for å gjennomføre arkeologiske registreringer effektivt og med gode faglige resultater.

Selv om teknologien som brukes i disse instrumentene i seg selv ikke er ny, har metodene de siste årene sett en markant utvikling. Der man tidligere har benyttet seg av ett eller to individuelle instrumenter, monteres nå et antall av instrumentene på brede skinner som trekkes eller dyttes av minitraktor eller ATV, noe som gjør det mulig å dekke store områder på relativt kort tid. Instrumentene er også montert tett i forhold til tidligere, inntil 8 cm, noe som gjør at oppløsningen på datasettene blir høy. Metodene kan altså vise om bakken skjuler rester etter ukjente bosetninger, graver eller gamle veier, men også nyere tids inngrep i grunnen kommer fram som eksempelvis dreneringsgrøfter og overpløyde veifar. Alt dette uten så mye som et spadestikk i jorda.

Har du spørsmål om arkeologisk geofysikk, kontakt: lars.gustavsen@niku.no

Eller fyll ut dette skjemaet og send det til oss via epost eller vanlig post: 

Last ned filGeoradar - skjema(2 5 7kb)

Les mer om våre geofysiske undersøkelser på arkeologibloggen