Vollstad ved Harstad_Foto_NIKU.jpgGårdshaugen med det falleferdige huset er fra gården Vollstad. Her er det tydelig å se hvordan en gårdshaug dannes. Det gamle huset er i ferd med å falle sammen og bli en del av kulturlaget. Foto: NIKU

InSituFarms: Bevaring av gårdshauger

Godt bevarte kulturskatter skjuler seg i de nordnorske gårdshaugene. Disse rommer arkeologiske levninger fra flere tusen år gamle bosetninger på samme gårdstun. Nå forskes det på bevaringstilstand og bevaringsforhold, og hvordan kulturlagene best kan tas vare på.

Prosjektet fulle navn er Archaeological Deposits in a Changing Climate. In Situ Preservation of Farm Mounds in Northern Norway “InSituFarms”. Det er finansiert av Norges forskningsråd, under programmet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø2015). Det er i tillegg delfinansiert av Framsenteret.

Prosjektet skal bidra til å gi arkeologer i fylkeskommunen og på de arkeolgiske museene ny informasjon og nye metoder som kan hjelpe til i den daglige forvaltningen av disse svært viktige kulturminnene. Mange gårdshauger har fremdeles bebyggelse, og spørsmålet er hvordan det går an å bo på et kulturminne, og hvordan fortsatt vern kan kombineres med ny bosetningsaktivitet?

Gårdshauger slik vi kjenner dem i Nord-Norge kan ikke utelukkende knyttes til norsk eller norrøn gårdsbosetting.  Bosettingshaug kunne derfor være et mer dekkende navn på disse kulturminnene enn gårdshaug, siden de representerer en variert økonomisk tilpasning og også  finnes  i sjøsamiske fjorder og langs ytterkysten der de første fiskeværene vokste fram i middelalderen.  Gårdshaugene kan man også finne sørover  i landet, men det er i Nordland, Troms og Finnmark at dette fenomenet er mest markant.

Svært gode bevaringsforhold inne i haugene gjør at både gjenstander og bygningsrester ofte er særdeles godt bevart, og gårdshaugene er derfor unike kilder til nordnorsk kysthistorie. Det skal tas i bruk avanserte måleinstrumenter for å fastslå hvordan klimaendringer, byggeaktivitet og ny infrastruktur påvirker eller bryter ned gårdshaugene over tid. Et vesentlig moment i forvaltningspraksis er å kartlegge bevaringsforhold og bevaringstilstand inne i disse arkeologiske kulturlagene, som kan være flere meter tykke. Dette kalles miljøovervåkning og InSitu bevaring, i motsetning til en arkeologisk utgravningen, hvor levninger i form av arkeologiske gjenstander graves ut og bevares av konservatorene inne på et museum (Ex-situ.)

I tillegg til åtte forskere fra de deltagende institusjonene, inkluderer prosjektet en doktorgradsstipendiat, Vibeke Vandrup Martens, som vil skrive sin doktoravhandling på temaet rundt kulturlagsovervåking og gårdshauger. Det er ukjent hvor mange gårdshauger som finnes totalt, men flere enn tusen er registrert i offentlige arkiver (Askeladden).

Prosjektet ledes av NIKU ved Knut Paasche, i samarbeid med:

  • Bioforsk, Jord og Miljø
  • Kulturetaten, Troms Fylkeskommune
  • Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
  • Vienna Institute for Archaeological Science
  • Tromsø Museum, Universitetsmuseet
  • MVH Consult, Nederland
  • Nationalmuseet i Danmark
  • Direktoratet for kulturminneforvaltning, Riksantikvaren

 

Les mer på forskning.no

 

InSituFarms: Bevaring av gårdshauger
Kraftige kulturlag bevart på Bergsodden/Harstad. Her ser vi eldre jernalder i bunnen, og hus fra middelalderen høyere opp i lagene. Foto: Tromsø Museum
InSituFarms: Bevaring av gårdshauger
Gårdshaug i Harstad by er i ferd med å forsvinne under pukk og asfalt. Foto: NIKU