Fiskehjell i Svolvær

Kulturarv i byers randsoner

I dag er det ikke mulig å trekke klare avgrensninger av hvor byen, forsteder og landsbygd starter og slutter ettersom et nettverk av motorveier, industriparker, kontorkomplekser og boligområder brer seg utover i landskapet. Det kan likevel dreie seg om områder med stor tidsdybde og med mange historiske lag representert. Det er behov for å se nærmere på kompleksiteten av kulturverdier som slike områder innehar for å sikre fremtidig ivaretaking av kulturmiljøer.

Prosjektet har hatt som mål å undersøke i hvilken grad kulturhistoriske elementer og miljøer i randsonen av byene får oppmerksomhet i kulturminneplaner som utarbeides, samt bringe på det rene i hvilken grad lokal deltakelse tas i bruk i prosesser med å utvikle kulturminneplaner i byer i vekst. Gjennom nærstudier av representative randsoner i de tre byene Sarpsborg, Levanger og Svolvær i Vågan kommune har undersøkelsen kombinert ulike tilnærminger: analyser av tre kulturminneplaner, innsamling av personlig minnemateriale og en arkeologisk/visuell landskapsanalyse.

Ettersom brukermedvirkning har blitt en mer alminnelig premiss innenfor planlegging, har det blitt mulig å studere nærmere hvorvidt det har påvirket planprosessene i vesentlig grad. I undersøkelsen har det inngått to kulturminneplaner som var definert som pilotprosjekter hvor brukermedvirkning ble blitt gitt spesiell oppmerksomhet. Det vil si at innbyggerne har blitt involvert på ulike stadier og i varierende grad i utviklingen av kulturminneplanene.

Kulturarv i byers randsoner

Plangjennomgangen har vist at det som lokale planleggerne vektlegger ikke nødvendigvis alltid faller sammen med det som folk som bor på stedet trekker fram som viktig. Frivillige foreninger som deltok i registreringsarbeidet, ser ut til å ha levert et materiale som de lokale planleggerne ikke har visst hvordan de skulle håndtere fordi det har skilt seg fra etablerte kulturminnetyper. Hensikten med de lokale registreringer har dessuten vært uklar. Forklaringen på manglende integrering kan være at det mangler alternative metoder for hvordan et mangfold lokale minner kan innarbeides i en plan. Historiene folk har fortalt fra steder de verdsetter i de tre byene kan betraktes som viktige tilføyelser mer enn som en direkte motsetning til de kulturminneverdiene som er framhevet i de tre planene. Mange fortellinger kan bli lest som et supplement til kulturminneplanene ved at de setter steder, landskap og monumenter inn i en personlig kontekst, og slike personlige fortellinger kan bidra til å fargelegge mer formelle register – og katalogbaserte planer. Mer diskusjoner om intensjonene bak kulturminneplanene bør igangsettes.

Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd (2008-2010), Miljø2015 under tittelen "LAND – Local Heritage Values and Cultural Heritage Plans in Urban Fringe Areas". Dette har vært et tverrdisiplinært samarbeid mellom forskere i NIKU, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Oslo.

Publisert