fig01.jpg

Mafiatilstander: Gravde ut romerske ruiner under ulovlig søppelfylling i Italia

En by på nordsiden av vulkanen Vesuv i Italia fjernet en ulovlig, mafiakontrollert søppelplass, og tok tilbake kulturminnet som var begravd under avfallet: en romersk villa og badeanlegg. For innsatsen ble borgermesteren og en ledende arkeolog tildelt den europeiske kulturarvsprisen i Oslo 14. september 2011.

Stedet er Pollena Trochia, en liten søvnig by på nordsiden av Vesuv, som lenge har levd i skyggen av Pompeii, på sørsiden av vulkanen. Dette er en by der innbyggerne ikke var vant til å tenke stort om seg selv eller om sin fortid. Verken byen eller regionen kunne skryte av romerske ruiner, som de lenge har gjort i Pompeii.

Helt til 1988 var det ukjent at romerne også hadde en betydelig bosetting på nordsiden av vulkanen. Det var først da arbeiderne i et steinbrudd traff på en mur som skulle visse seg å være fra den romerske antikken. Veggene var begravd under vulkanske bergarter, som hadde blitt hentet ut og brukt som byggemateriale. Da dette ble oppdaget, sørget lokale myndigheter for at steinbruddet ble stengt. 

Mafiatilstander: Gravde ut romerske ruiner under ulovlig søppelfylling i Italia

I tiden etter ble ruinene gjemt og glemt. Da så den italienske mafiaen sitt snitt til å dumpe avfall på stedet. Mafiaen er som kjent beryktet for å ha sikret seg kontroll over Napolis renovasjonsindustri. Det hadde vokst til en millionforretning, drevet på bekostning av både innbyggerne i Napoli, som ofte er plaget av fjell av oppsamlet avfall i gatene, og på bekostning av befolkningen i urbane omgivelser,  tvunget til å leve med mafiaens ulovlige søppelfyllinger. Det var også denne skjebnen som rammet Pollena Trochias kulturarv. Da byggeplassen på stedet ble stengt etter oppdagelsen, kapret mafiaen området, og begravde det under et fjell av søppel. I stedet for en romersk ruin, fikk innbyggerne nå en mafiakontrollert søppelplass i byen sin. 

Men ruinene var ikke helt glemt. I 2004 startet et internasjonalt tverrfaglig team av arkeologer og vulkanologer ledet av Dr. Girolamo Ferdinando De Simone fra Oxford et prosjekt som skulle gi et klarere bilde av hvordan livet hadde utviklet seg i områdene rundt Vesuv i romertiden. De utfordret det tradisjonelle synet på vulkanens nordsiden som et område uten vesentlig bebyggelse. Derfor var det også interessant å undersøke hvilken konstruksjon arbeiderne støtte på i 1988. Men spørsmålet var hvordan man kunne gå til verks der mafiaen var i kontroll, og med tonnevis av avfall som dekket ruinene. 

Den unge ordføreren Francesco Pinto i Pollena Trochia våget å utfordre mafiaen, og beordret fjerning av søppelfjellet. Etter at kommunen hadde ryddet opp, startet arkeologene arbeidet med å grave seg gjennom lag av herdet vulkansk materiale som hadde begravd bosettingen under et stort vulkanutbrudd i 478 e.Kr. 

De avdekket et bygningskompleks som inkluderte en stor romersk villa og tilhørende badeanlegg. 

Mafiatilstander: Gravde ut romerske ruiner under ulovlig søppelfylling i Italia
Dr. Girolamo Ferdinando De Simone og ordfører Francesco Pinto i Pollena Trochia


De lokale innbyggerne har deltatt og fulgt utgravningene med stor entusiasme. Det ble særlig satset på å stimulere interessen blant barn og unge, med en nettside og oppdateringer via sosiale medier. 

For byen og innbyggerne bidrar den nyoppdagede romerske fortiden og oppgjøret med mafiaens forsøpling en ny selvbevissthet. Nå har byen en historie å være stolt av, som i tillegg gir grunnlag for turisme og næringsvirksomhet, og har erstattet mafiatilstandene. 

– For oss er dette et levende bevis på at kulturminner kan skape verdier og være en viktig ressurs for fellesskapet. Kulturminner kan danne grunnlag for selvrespekt og muligheter som ikke tidligere har vært til stede, sier administrerende direktør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Carsten Paludan-Müller, som er formann i komiteen for utdeling av den europeiske kulturarvsprisen.

– Norge støtter utviklingen av kulturminner som en ressurs som kan bedre menneskers liv, og som en arena for demokratisk deltakelse. Årets tildeling av prisen er derfor i tråd med norske prioriteringer og i tråd med den europeiske Faro-konvensjonens prinsipper om innbyggernes rettigheter til å føle eierskap til kulturminner, sier han.

Norge var blant de første landene som ratifiserte Faro-konvensjonen. 

Den europeiske kulturarvsprisen 2011 ble utdelt på konferansen for European Association of Archaeologists i Oslo, der 850 europeiske arkeologer deltok.

Publisert