Maleutstyretsnartpaaplass_FotoKnutPaasche_NIKU.jpgInstallasjon av måleutstyr for å overvåke utviklingene i kulturlagene i ei yngre steinaldertuft i Bankgohppi, Unjárgga gielda/Nesseby kommune.

Tar tempen på nordnorske kulturlag

Hvor lenge kan spor helt fra steinalderen bevares i jorden? Dette vil arkeologene undersøke nærmere ved å montere måleutstyr for å overvåke utviklingen i kulturlagene. Arkeologer fra Sametinget, Tromsø Museum og NIKU har som mål å kartlegge bevaringsforholdene i tufter fra yngre steinalder i Finnmark.

Møddingen i ei yngre steinaldertuft i Bankgohppi, Unjárgga gielda/Nesseby kommune, ble denne uken undersøkt av arkeologer før måleutstyret ble montert. Materialet i denne møddingen i Varanger kan fortelle oss mye om hva som stod på menyen for 4000 år siden. Det ble det funnet både dyre-, fugle- og fiskebein i tillegg til skjell og snegler.  Avfallet ble kastet rett utenfor døren på husene eller gammene som i sin tid stod nede ved fjorden.  Av skjell har de spist både blåskjell, kamskjell, hjerteskjell og det vi ofte kaller «griseskjell». Det ble også funnet et beinfragment med ornamentikk. Lignende ornamentikk er også funnet i andre såkalte Gressbakkentufter i området.  Dette er et spennende funn som er usedvanlig godt bevart til tross for at det har ligget fire tusen år i jorden.

Tar tempen på nordnorske kulturlag
4000 år gamle sneglehus og skjell, samt kjeve til lite rovdyr.
Tar tempen på nordnorske kulturlag
Beinfragment med ornamentikk.

Det er også gjort undersøkelser i gårdshaugen Voldstad sør for Harstad. Dette er valgt som et typisk eksempel for de mange gårdshaugene som fortsatt er bebodd. Under utgravningen ble det gjort fine funn av dyreben, lær, bearbeidet tre, keramikk og et lite nålebryne av skifer.

Etter at det er gravet sjakter på disse stedene installeres overvåkingsutstyr som skal måle bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlaget over tid. Målet er å kunne si noe om hvor lenge slike spor etter våre forfedre vil kunne bevares nede i jorda, og ikke minst hva som skjer med det arkeologiske materialet dersom klimaendringer fører til at det blir mildere også i arktiske strøk.

Metodikken som benyttes kalles kulturlagsovervåkning, som er et relativt nytt fagfelt innen for arkeologien. Ved nedbrytning av organisk masse komprimeres kulturlagene og blir vanskeligere å tyde for til sist helt å miste sin informasjonsverdi. Kulturlag er avleiringer eller rester som viser spor etter menneskelig aktivitet. I tillegg til moderne inngrep er uttørking, temperaturøkning og eksponering for oksygen og mikroorganismer blant de største truslene for bevaring av kulturlagene, og dermed også deres potensiale som fremtidig kunnskapskilde. Ved å registrere miljøet og endringene her over tid kartlegger forskerne utviklingen av bevaringsforholdene i kulturlagene. Hvis dramatiske endringer oppdages må det iverksettes avbøtende tiltak. Et eksempel på et mulig tiltak kan være tildekking med leire, tilførsel av vann eller endret kjemisk sammensetning ved tilførsel av mineraler.

Tar tempen på nordnorske kulturlag
Måleinstrumentene på plass for å ta tempen på 4000 år gamle kulturlag.
Tar tempen på nordnorske kulturlag
Overvåkningsinstrumentene skal tikke og gå de neste fire årene. Her på gårdshaugen Voldstad sør for Harstad.

Forskningsprosjektet rettet mot gårdshauger skal bidra til å gi arkeologer i fylkeskommunen og på de arkeologiske museene ny informasjon og nye metoder som kan hjelpe til i den daglige forvaltningen av disse svært viktige kulturminnene. Mange gårdshauger har fremdeles bebyggelse, og spørsmålet er hvordan det går an å bo på et kulturminne, og hvordan fortsatt vern kan kombineres med dagens bosetningsaktivitet.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, Miljø2015 og Framsenteret.

Les oppdateringer på arkeologibloggen

Les mer om InSituFarms: Bevaring av gårdshauger

Forskergruppen består av:

  • Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
  • Tromsø Museum – Universitetsmuseet, Norges arktiske universitet
  • Bioforsk Jord og miljø
  • Sametinget
  • Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger
  • Vienna Institute for Archaeological Science
  • MVH Consult, Nederland
  • Nationalmuseet i København
Publisert