ForskningsdageneInfiltrasjon.jpgVibeke Martens viser hvor viktig det er å ha flere områder med infiltrerbare overflater i byer. Når alt er tettet med asfalt, forsvinner alt vann i avløpssystemet med en gang. Men når det finnes for eksempel striper med gress parallell til vegene, føres regnvannet ned i bakken istedenfor.

Vann og kulturminner på Forskningsdagene 2013

På Forskningsdagene 2013 deltok NIKU og NGU med en utstilling fra MILJØ2015-prosjektet "Urban WATCH", som viser hvorfor vann er viktig for bevaring av kulturminner og for stabilitet av bygg.

URBAN WATCH er et samarbeid mellom NIVANIKUNIBRNGU samt to utenlandske partnere. Mange kulturminner i Norge er nemlig avhengig av vann. I Oslo, Bergen og de andre middelalderbyene ligger det mange arkeologiske kulturminner skjult under bakken, for eksempel rester av hus, handel og havbruk fra middelalderen.

På NGUs stand kunne barna leke med en infiltrasjonsmodell. Hvor høyt må grunnvannet stå for å bevare arkeologiske kulturminner? Hvordan bidrar grunnvannet til å unngå setningsskader på bygninger? Og hvordan kan regnvannet føres ned i bakken isteden for at det forsvinner i avløpssystemet?

Vann og kulturminner på Forskningsdagene 2013
Forskerne viste hva de forsker på – og det på en forståelig og spennende måte. I to dager ble bodene på Universitetsplassen gransket av nysgjerrige barneflokker som var på jakt etter opplevelser.

Hva er det man vil bevare i undergrunnen?
Norges middelalderbyer har en lang historie og bygningene vi ser forteller bare en del om denne historien. Mange kulturminner er skjult under bakken. I Oslo ser vi i dag at det stadig dukker opp rester fra brønner, båter, hus osv. På Forskningstorget viste medarbeider fra Oslos Maritimt museum noen spennende funn fra utgravinger ved Bjørvika.

Det er spennende å gjøre utgravinger og å beundre artefakter i et museum. Men det er ikke mulig og heller ikke meningsfylt å utgrave alle kulturminner som ligger i undergrunnen. Mange kulturminner må prøves å bevare in-situ, dvs. akkurat der de er. Dette er en vanskelig oppgave og om det fungerer er i sterkt grad avhengig av grunnvannet.

Vann og kulturminner på Forskningsdagene 2013
Anna Seither, NGU, og Vibeke Martens, NIKU, med infiltrasjonsmodell på Universitetsplassen i Oslo under Forskningsdagene 2013.


Hvorfor er kulturminnene i Norges middelalderbyene avhengig av vann?
Bryggen i Bergen er et nasjonalt eksempel på hvor viktig vann er for arkeologiske kulturlag og bygningene som står på. Så lenge organiske kulturlag, som for eksempel treflåter, ligger under vann, er de forholdsvis godt bevart. Men senking av grunnvannet har medført, at mer luft og dermed mer oksygen kommer ned i bakken og får kontakt med kulturlagene. Oksygen bryter ned det organiske materialet. Kulturlagene råtner. De eldste sporene etter mennesker forsvinner og kan ikke erstattes.

Hva er sammenheng mellom forsvinnende kulturminner og setningsskader av hus?
Når organiske lag under bakken råtner, blir de tynnere og tynnere. Undergrunnen mister sin stabilitet og bygninger som står på kan få store skader. Dette skjer for eksempel ved Bryggen i Bergen og ved vernede murgårder i Oslo.

Vann og kulturminner på Forskningsdagene 2013
Foto av typisk murgård i Oslo med treflåtefundament. Foto: Marte Boro, Riksantikvaren.
Vann og kulturminner på Forskningsdagene 2013
Tegning av typisk murgård i Oslo med treflåtefundament. Tegning: Byantikvaren Oslo

Murgårdene i Oslo er fra 1800-tallet og delvis bygget på treflåter. Når grunnvannet synker under disse treflåtene, kommer oksygen til, og flåtene begynner å råtne. Dette fører til setninger i undergrunnen og dermed til spenninger i husets grunnmurer. Etter hvert oppstår det sprekker i grunnmurene eller huset blir skjevt. Mer om setningsskader kan du lese her

 

Av Anna Seither/NGU

Publisert