Ukas arkeolog

Ukas arkeolog

Hvem er vi og hva gjør vi? Gjennom vår "Ukas"-serie vil du bli litt bedre kjent med oss og hva vi gjør for øyeblikket

Les mer om Ukas arkeolog
Utgravninger i Anders Madsens gate i Tønsberg

Utgravninger i Anders Madsens gate i Tønsberg

Mandag 24. august startet utgravningene i Anders Madsens gate i Tønsberg.

Les mer om Utgravninger i Anders Madsens gate i Tønsberg
3. Fjernvarmen2010_gullring.JPG

Arkeologiske funn i Tønsberg

I juli 2009 startet Skagerak Varme utbygging av fjernvarme i Tønsberg. Riksantikvaren ga tillatelse til graving i Tønsberg, men med arkeologisk overvåking som vilkår for godkjenningen. Det vil si at alle grøfter skal overvåkes og undersøkes av arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) frem til prosjektet er ferdig i 2012.

Arkeologiske funn i Tønsberg

En dobbelkam, trolig laget av reinsdyrgevir, fra NIKUs  utgravning i Nedre Langgate 43 i 2008. Kamtypen kan  dateres til 1100-1300-tallet. Det spesielle med kammen var at den hadde en runeinnskrift på den ene skinnen, som ble tolket til trollruner eller fuskeruner.

Arkeologiske funn i TønsbergTre kammer funnet på tomten Nedre Langgate 43 i 2008. Alle kammene er dobbeltkammer laget av gevir, og kan dateres til 1200-1300-tallet.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Under fortauet i Nedre Langgate ble det våren 2010 funnet en gullring som trolig kan dateres til høymiddelalder, det vil si perioden fra ca. 1250-1400-tallet. Fingerringen har stein av blå glassfluss med spissoval form.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Mynter funnet i Mariakirkeruinen under Tønsberg torv i 2010. 4 er middelalderske brakteater som ble datert til Magnus Lagabøters regjeringstid: 1263-1280. Den halve mynten ble funnet i en grav under gulvet i Mariakirken, og er en såkalt middelaldersk hulpenning med mulig datering til ca. 1350.

Arkeologiske funn i TønsbergSpillebrikker funnet på tomten Nedre Langgate 43 i 2008. Spillebrikkene er trolig laget av gevir. Den runde brikken med sirkeldekor har trolig vært brukt i brettspillet Dam, og den andre er trolig en sjakkbrikke. Begge spillebrikkene lå i bygningsrester som kunne dateres til slutten av 1200-tallet.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Dekorert teglflis med opprett løve holdende på en øks, trolig fra slutten av 1200-tallet. Funnet i nærheten av Stræti under nåværende Storgata i Tønsberg.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Et middelalderskjelett fra Mariakirken, gravlagt med en hulpenning fra 1300-tallet. Slike mynter ble ofte lagt i munnen til de døde for å betale ferjemannen Kharon for å ta dem med over elven til dødsriket.

Arkeologiske funn i Tønsberg

To skjeletter funnet inne i Mariakirkens ruin under en arkeo-logisk forundersøkelse på Tønsberg torv i 2010. De to individene ble gravlagt øst–vest under gulvet i det sørvestre hjørnet av kirkeskipet.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Deler av en fragmentert hodeskalle funnet under Møllegaten høsten 2010. Hodeskallen har opprinnelig ligget i en grav på Peterskirkens kirkegård.

Arkeologiske funn i TønsbergRester etter en laftet middelaldersk trebygning under fortauet i Nedre Langgate. Det ble funnet rester etter minimum 2 bygninger, kanskje så mange som 4. Ut fra bygningsdetaljer samt gjenstandsfunn ble bygningene datert til 1300-tallet.

Arkeologiske funn i Tønsberg

Deler av den middelalderske hovedgaten Stræti under nåværende Storgata. Gateløpet var trebelagt og besto av både tverrliggende treverk og langsgående planker. Trebroleggingen kan sannsynligvis dateres til 1300-tallet.

 

Publisert 
slottsfjellet_utgravning.jpgSlottsfjellet i Tønsberg

NIKU under Slottsfjellet

Etter å ha vært stengt i over 40 år, har de gamle hulene som tyskerne sprengte ut i Slottsfjellet under krigen, åpnet for publikum. Åpningen er en del av Slottsfjellsplanen, som er en større plan for oppgradering og utvikling av Slottsfjellsområdet. I forbindelse med Slottsfjellsplanen foretok NIKU en forundersøkelse i området rundt inngangene til det tyske fjellanlegget.

Slottsfjellet i Tønsberg har en lang tradisjon for å inneha strategisk viktige militære instalasjoner, både i middelalder og under andre verdenskrig. Fjellanlegget ligger i et område hvor vi regnet med at det skulle ligge rasmasser fra den gang borgen på fjellet ble ødelagt, og forhåpentligvis også avfall kastet ned fra ringmuren mens borgen enda var i drift.  Formålet med undersøkelsen var dels å kartlegge hva som fantes av bevarte middelalderske kulturlag i området, og dels å finne ut hvor store inngrep okkupasjonsmakten gjorde i eventuelle kulturlag da fjellanlegget ble bygget.

NIKU under Slottsfjellet

Les mer på vår Arkeologiblogg