nikurapport58.jpg

Transformasjon av industrimiljøer i by - En sammenlignende studie fra Drammen, Larvik og Oslo

Nedlegging av tradisjonell industri har aktualisert ny bruk av eldre industribygninger og –anlegg i byer i vekst. Undersøkelsen av transformasjonen som har foregått på Papirbredden i Drammen, Hammerdalen i Larvik samt tre områder langs Akerselva i Oslo, har vist hvordan slike kulturminner og kulturmiljøer kan inngå som premiss og ressurs i byutviklingsprosesser. Gjennom bruk av ulike partnerskaps-modeller i planleggingen har det vært mulig å tilføre bevaringsverdige kulturmiljøer nye funksjoner, hvor nye elementer har blitt innarbeidet side om side med eldre verneverdige bygningsstrukturer. Resultater fra undersøkelsen har overføringsverdi for andre aktører som er engasjert i lignende transformasjonsprosjekter. Prosjektet har vært et samarbeid mellom forskere ved NIKU og NIBR på oppdrag fra Riksantikvaren.

Transformasjon av industrimiljøer i by - En sammenlignende studie fra Drammen, Larvik og Oslo
Grete Swensen, Sveinung Krokann Berg, Arne Holm, Rikke Stenbro
NIKU Rapport 58
Les rapporten her.

Transformasjonsprosjektene har felles at de har forsøkt å kombinere flere funksjoner, gjerne i form av kultur- og rekreasjon, næring og bomiljø. Kulturmiljøverdien og bevaringsaspektene har vært avklart som ledd i en tidlig utredningsfase av prosjektene. Prosjektene er resultat av partnerskap mellom private og offentlige instanser -de har vært kjennetegnet av offentlig engasjement på ulike nivå (som initiativtaker i planprosessen og/eller gjennom sikring av former for basisfinansiering) - og kultur har i kombinasjon med andre faktorer hatt en sentral rolle som motivasjon (samarbeid med undervisningssektoren, utøvende kunstnere, museumssektoren etc.). Men det er også klare ulikheter: Med hensyn til graden og karakteren av statlig engasjement (markant sterkest i hovedstaden) – tidsfaktoren har vært ulik (i form av lengde på planprosess og byggeperiode) – og grad av engasjement tidlig i planleggingsarbeidet fra lokale brukergrupper/aktivister. På hver sin måte er de uttrykk for at plansamarbeid i form av ulike partnerskapsmodeller er blitt vanlig planpraksis i norske bykommuner. Slike transformasjonsprosjekter har overføringsverdi: Det er viktig at kommunalpolitiske myndigheter må være tydelige på hvilke kulturminnepolitiske mål de har og konkretisere dette slik at det kan legge premissene for den videre prosessen. De kommunalpolitiske myndighetene må definere sine mål og bruke de virkemidlene de har tilgjengelig, blant annet gjennom Plan- og bygningsloven, for å sikre at målene ivaretas. Dette skaper forutsigbarhet i prosessen og gjør at aktørene som kommer på banen senere, som utbygger og arkitekter, bygger hensynene til kulturminnene inn i sine prosjekter.

Publisert