Bruk av eldre industri- og næringsbygg som kulturarenaer

Store strukturelle endringer innenfor tradisjonelle industri- og næringstilpasninger har ført til at bygninger og anlegg fra slik virksomhet har blitt tappet for innhold. Hva skjer med eldre industri- og næringsbygg når de tømmes for sine originale funksjoner?

NIKUs forsker Grete Swensen har undersøkt hvordan eldre industri- og næringsanlegg har blitt tømt for sine originale funksjoner, og har blir tatt i bruk til nye formål, og da spesielt ulike kulturformål. Det faktum at det begynner å bli en del år siden deler av disse anleggene ble avviklet, har gjort at folk har fått et nytt blikk på hva slags muligheter slik bebyggelse rommer. En faktor som på en positiv måte bidrar til at omforming av industri- og næringsbygg har en spesiell aktualitet i dag, henger sammen med at mange slike steder har blitt «gjenoppdaget» som historiske bygg. Det er ikke nødvendigvis avhengig av at anleggene har en anselig alder, men at de har hatt en viktig plass i byens næringsliv og blir koblet sammen med byens identitet. Ofte har de både en form og en størrelse som gir rom for nytenkning.

Mange slike bygninger er i dag omgjort til kulturarenaer. Dagens planleggingsformer er blitt mer kompliserte enn de var da de første gjenbruksprosjektene fant sted. Det gjøres gjerne bruk av ulike former for partnerskaps-modeller, der det offentlige og private entreprenører inntrer i ulike samarbeidsroller, ikke minst i form av å sørge for at brukbar finansiering er på plass.

 

Bruk av eldre industri- og næringsbygg som kulturarenaerBruk av eldre industri- og næringsbygg som kulturarenaer

Tidligere fabrikk for tresprit, nå Spriten Kunsthall og atelierfellesskap.

Les Grete Swensen rapport Bruk av eldre industri- og næringsbygg som kulturarenaer.

Informasjonen er innhentet gjennom telefonsamtaler med saksbehandlere med ansvar for kultursaker i 84 kommuner, supplert med lett tilgjengelige nettbaserte data. Prosjektet har fått tilskudd fra Norsk Kulturråd og Norges Vel.