Bruken av Borreparken - kulturarvspolitikk og regional kulturminneforvaltning

Den regionale kulturminneforvaltningen er en sentral aktør i regionsbyggingen. Hva innebærer dette for hvordan kulturminner blir forvaltet i dag? Hvilke roller og rolleforståelser skapes mellom ulike regionale forvaltningsaktører, for Vestfolds tilfelle for eksempel mellom fylkeskommunen og Vestfoldmuseene? Vil en dreining i fokus fra nasjonal kulturarv til hvordan regional kulturarv skapes, gi ny innsikt i den politiske bruken av Borreparken?

NIKUs forsker Torgrim Sneve Guttormsen har i sin siste artikkel i Viking tatt for seg problemstillinger knyttet til kulturarvspolitiske strategier, med Borreparken i Vestfold som eksempel. Her diskuterer han hvordan Borreparken inngår i ulike regionale kulturarvspolitiske strategier der målet er å skape kulturell forankring, å merkevarebygge regionen og å skape nettverk som styrker regionens omdømme og posisjon i en verden utenfor regionen og nasjonen.

Bruken av Borreparken -  kulturarvspolitikk og regional kulturminneforvaltning


Borreparken utenfor Horten i Vestfold er et av de største feltene med monumentale gravhauger og gravrøyser i Norden. De fleste gravminnene i parken er fra ca. år 600 til 900 e.Kr., det vil si at de ble bygget i løpet av yngre jernalders to hovedperioder, merovingertid og vikingtid. De fredede kulturminnene i parken er i dag en av hovedattraksjonene blant de mange forhistoriske stedene i Vestfold som er gjort tilgjengelige og tilrettelagt for opplevelser av vikingtiden. I 2000 ble Midgard historisk senter åpnet rett utenfor Borreparken, og i 2013 sto en rekonstruert vikingtids gildehall ferdig i tilslutning til dette opplevelsessenteret. Denne tilretteleggingen har bidratt til at Borreparken tiltrekker seg en rekke ulike grupper besøkende, slike som fagfolk, skoleklasser, folk som bor i regionen, og mer langveisfarende turister. I 2013 hadde Midgard historisk senter rundt 19 000 besøkende, nærmere halvparten av dem i sommermånedene juni og juli. Interessen for Borreparken blant både fagfolk og allmennheten skyldes ikke bare fascinasjonen for de storslåtte gravminnene i dette landskapet, men også det de gir uttrykk for om vikingtidens maktforhold, sagakonger og Vestfolds historie sett i lys av norsk rikshistorie. I tillegg kommer den rolle Borreparken har spilt i en nasjonal minnefeiringstradisjon, som formidler hvordan stedet er brukt ideologisk og politisk i norsk nasjonsbygging på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet.

Bruken av Borreparken -  kulturarvspolitikk og regional kulturminneforvaltning

Les hele Torgrim Sneve Guttormsens artikkel fra VIKING Norsk arkeologisk årbok. Bind LXXVII – 2014