Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Færre automatisk fredete kulturminner blir fjernet en tidligere. At noen fremdeles forsvinner skyldes først og fremst at de er frigitt eller de er så skadet at folk ikke vet at det er et automatisk fredet kulturminne de fjerner (figur 1).

NIKU har i dette prosjektet, som er finansiert av Riksantikvaren, kontrollert automatisk fredete kulturminner i 16 kommuner i tre omganger. Prosjektet startet i 1997 og i 2014 hadde vi gjennomført tre kontrollrunder (omdrev).

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 1: Årlig tap av fornminner i de tre omdrevene. NIKU 2015.

En av konklusjonene fra prosjektet så langt er at skadeomfanget øker (figur 2). I tallene for skade ligger det også at ett og samme fortidsminne kan ha vært utsatt for aktiviteter som har påført skade gjennom flere år.

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 2: Årlig skade på fornminner i de tre omdrevene. NIKU 2015.

Formålet med overvåkingsprosjektet er å skaffe oversikt over utviklingen med hensyn til tap av og skade på kulturminnene samt å finne fram til årsakene for disse faktorene. I prosjektet overvåkes de kulturminnene som ble registrert for Økonomisk kartverk (ØK) i perioden 1970-1990, hvert 5. år. Det var i alt 5186 fornminner som var inkludert i kontrollen. I 2015 er 4657 fremdeles bevart, selv om mange av dem er skadet. 99 % av utvalget av fornminner som er med i dette prosjektet ligger godt synlig over bakkenivå og de fleste er gravminner.

Svært mange av fornminnene i bynære områder ligger i hager eller på inneklemte friområder i villabebyggelse. De som ligger på friområder blir ofte brukt som deponi for hageavfall og bygningmaterialer, mens de som ligger i hager blir omdannet til blomsterbed (figur 3 og 4).

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 3: Gravhaug ved Store Tune i Sarpsborg i 2008. Foto: NIKU.

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 4: Samme gravhaug som figur 3, men noe omdannet, i 2014. Foto: NIKU.

De fleste fornminnene i landet ligger i produktiv skog. Beiting og ferdsel i skogsområder er sterkt nedadgående aktiviteter, noe som fører til at fornminnene gror igjen. Dette er også tilfelle i Sarpsborg kommune. Men i denne kommunen har både forvaltning og private aktører laget kulturstier og i forbindelse med disse er flere fornminner skjøtslet (figur 5).

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 5. Velpleid fornminneområde i skogen langs tursti i Sarpsborg. Foto: Jan Brendalsmo, NIKU 2014.

Når områdene ryddes kommer selv de små steinsetningene til sin rett (figur 6) i motsetning til dem som ligger nedgrodd slik at man ikke kan finne dem igjen uten å ha med kart-koordinater og GPS (figur 7).

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 6. En liten steinsetning i skogen i Sarpsborg. Foto: Jan Brendalsmo, NIKU 2014.

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?
Figur 7. En liten steinsetning som består av 12 stein med steinhøyde på inntil 0,8 meter, samme størrelse som den på figur 5, i skogen i Sarpsborg. Foto NIKU 2014.

I kontrollen har det også vært viktig å vise hvilke sektorer som har forårsaket tap og skade. Jordbruket er den sektoren som har forårsaket flest ødeleggelser av fornminner i hele perioden fra de ble registrert og frem til 2014. Dette gjelder både tap og skade. Aktiviteter i forbindelse med husbygging, hageanlegg og andre fritidssysler har også i stor grad bidratt til forringelse og tap.. Men for de øvrige sektorene har tap- og skadeandelen variert sterkt. I dataene kan vi for eksempel se at på begynnelsen av dette årtusen økte andelen av skade som følge av tilrettelegging for publikum på fornminnefeltene. Dette var i den perioden da man begynte å lage kulturstier. I forbindelse med dette arbeidet hendte det ofte at både skilt og stier kunne bli lagt direkte i eller på kulturminner. Disse undersøkelsene viser også hvordan trender og tendenser i samfunnet påvirker kulturarven. For eksempel kan vi se at det var en stor økning i skader på kulturminner som ligger i produktiv skog i perioden 2008-2014. Da vi undersøkte årsaken til dette, fant vi at i samme periode hadde vært en økning i tømmerpriser og dette førte til en betraktelig øking i hugstraten. Disse skadene er for det meste forårsaket av kjøring med skogsmaskiner (figur 8).

Hvor mange av våre kulturminner taper vi og hvorfor?

Figur 8. Gravhaug i Sarpsborg som har vært utsatt for hugst og kjøring med skogsmaskin. Foto: NIKU 2014.

Les hele rapporten "Fortidens minner i dagens landskap Status for automatisk fredete kulturminner i Sarpsborg kommune, Østfold 2014"

Les mer om prosjektet: Fortidens minner i dagens landskap – kontroll av automatisk fredete kulturminner i utvalgte områder

Kontaktperson: May-Liss Bøe Sollund