Gamle hus da og nå – sammendragsrapport 2000-2014

I NIKU Rapport 82 presenteres samlet resultat fra kontrollregistreringene av SEFRAK-registrerte bygninger, gjennomført i perioden 2000-2014 innenfor Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram Gamle hus da og nå. Undersøkelsesgrunnlaget omfattet opprinnelig nærmere 14 000 SEFRAK-bygninger eldre enn 1900 i 18 utvalgte kommuner. Dette antallet er nå desimert til 10 750. Overvåkingsprogrammet blir videreført i 10 av de 18 kontrollkommunene, og i tillegg til SEFRAK-bygningene vil også kommunalt verneverdige kulturminner og statlig listeførte bygninger bli kontrollregistrert i disse kommunene.

Formålet med miljøovervåkingen i Gamle hus da og nåhar vært å etablere et kunnskapsgrunnlag for kulturminneforvaltningen, slik at målet om å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner kan ivaretas i et langsiktig perspektiv. I sammendragsrapporten peker vi på utvikling og tendenser, og kommer med anbefalinger for fremtidig kulturminneforvaltning.

SEFRAK-bygningene i de 18 kommunene har blitt undersøkt tre ganger med fem års intervaller. Bygningstap, endringer og fysisk tilstand er registrert ved feltkontroll, og i etterkant er de innsamlete registreringsdataene analysert i forhold til bygningstype, alder, geografisk variasjon, samfunnssektor, sosial miljøsammenheng og bygningenes vernestatus. De 18 kontrollkommunene skal representere et tverrsnitt av Norge.

Gamle hus da og nå – sammendragsrapport 2000-2014

Kontrollregistrerte SEFRAK-bygninger i Kautokeino, Fræna, Tromsø og Bø i Telemark. Foto: ÅD/KF/NIKU

Ved både andre og tredje kontrollregistrering var gjennomsnittlig tapsandel på 4 %. Første kontrollregistrering markerte nullpunktet for tapsmålingene. Av de gjenstående bygningene er 4 % registrert som sterkt truet og 10 % som truet. 46 % av de gjenstående bygningene er endret. Av de ulike bygningstypene er det utmarksbygninger og de store driftsbygningene i landbruket som har høyest andel av både tapte og truete. Bolighusene og bygårdene har lavere andel tapte og truete enn de øvrige bygningskategoriene, men høyest andel endrete.

Undersøkelsesresultatene viser at endrete bygninger i gjennomsnitt er i bedre stand enn uendrete. Dette gir en indikasjon på sammenhengen mellom bruk og bevaring. Bygninger som er i bruk endres gjennom vedlikehold og bygningsmessige tilpasninger, mens bygninger som går ut av bruk sjeldnere blir aktivt endret, og gjennomgår gradvis forfall pga manglende vedlikehold. Denne tendensen gjenspeiles også i den høye andelen tapte og truete utmarksbygninger og store driftsbygninger, som er typiske eksempler på bygninger med funksjonstap, pga strukturelle endringer i landbruket.

Ved sammenligning mellom kommunene ser man at flere ulike forhold påvirker bygningstapet. Resultatene tyder på at det ikke er økende folketall i seg selv, men en kombinasjon av økt folketall og by som gir høyt tap av SEFRAK-bygninger. Selv om bygningstapet er stabilt eller synkende i de syv undersøkte kommunene hvor folketallet er synkende, må man imidlertid forvente økt bygningstap på sikt i disse områdene, pga gradvis forfall av forlatte bygninger.

Undersøkelsen viser at SEFRAK-bygninger som var omfattet av formelt vern etter plan- og bygningsloven hadde lavere tapsandel og mindre forfall enn bygninger som var underlagt andre planer og retningslinjer for bevaring, og enn de øvrige undersøkte bygningene. Dette temaet er nærmere behandlet i en artikkel i tidsskriftet Kart og plan: Nesbakken, Anneli, Åse Dammann, Joar Skrede 2015:Effekter av ulike former for juridisk bygningsvern. Kart og Plan Vol. 108 (4) 342-352 

Les hele sammendragsrapporten 2000-2014 her

De kommunevise rapportene fra miljøovervåkingsprogrammet Gamle hus da og nå ligger i Riksantikvarens vitenarkiv