Profil_frejasjokoladefabrikk.jpgFreia sjokoladefabrikk i Oslo

Gamle bygninger i nytt klima

Å vedlikeholde gamle bygninger kan være bedre for klimaregnskapet enn å rive disse og bygge nytt. Eldre bygg kan være en stor ressurs. Å vedlikeholde eldre bygninger kan gi mindre utslipp totalt sett enn å rive og bygge nye nullutslippsbygninger. Gamle bygninger er gjerne konstruert med lokalproduserte materialer og bygningene har vært brukt på et bærekraftig vis.

Energieffektivitet har til nå vært et vanlig argument for å bygge nye bygg. I fremtiden kan vi bli nødt til å se på energibruk i en bredere sammenheng som inkluderer bærekraftig forvaltning. Det gjøres med helhetlige klimagassanalyser for bygningenes livsløp.

Så lenge det ikke er innført avgifter på klimagassutslipp, må effektene synliggjøres på andre måter. Ved å gjøre folk oppmerksom på sammenhengen mellom egne handlinger og innvirkning på klimagassutslipp, får man større mulighet til å ta de rette beslutningene. Rive det gamle trehuset eller restaurere?

Siden utslipp fra et hus i hovedsak er knyttet til brukeratferd snarere enn til selve bygningen, er det behov for å få mer kunnskap om hvordan mennesker handler og tenker, og hvilke konsekvenser det har for blant annet utslipp av klimagasser. Å utvikle et verktøy for å beregne klimagassutslipp justert for bygningenes alder, kan bli et nyttig og viktig instrument. For eksempel kan det vise at det er betydelig mer miljøvennlig å sette inn et innvendig varevindu i en eldre bygning vinterstid enn å få produsert et helt nytt vindu. Et nytt vindu har nok bedre isolasjonsevne, men produksjonsprosessen kan medføre omfattende klimagassutslipp.

Helhetlige livsløpsanalyser kan dessuten gi politikere innblikk i mekanismene som er i sving. Klimagassutslipp fra bygningssektoren står for er stor andel av landets totale utslipp.

Historiske bygninger representerer tradisjonell kunnskap som kan vise seg verdifull i utvikling av miljøvennlige bygningstekniske løsninger. For eksempel takvinkler, vindusutforminger og overflatebehandling. Man kan også lære noe om byggenes plassering i landskapet og bruken av bygningene etc. Gamle bygg kan være en kunnskapsbank som vi kan bruke for å utvikle viten som gir bærekraftige løsninger i fremtiden.

Det blir spådd at klimaendringene vil gi høyere temperaturer og mer nedbør i Norge, som blant annet vil få konsekvenser for hvordan man bygger hus. Kunnskap behøves. Kunnskapen kan være å finne i områder av landet som historisk har hatt mye nedbør. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke takvinkler fra steder hvor folk er vant til store, våte og tunge snølaster på takene sine.

Klimaendringene vil høyst sannsynlig gi flere fuktrelaterte skader på eldre bygg. I tiden som kommer blir det en utfordring å forvalte verneverdige bygninger uten risiko for verditap. Man trenger analyser for å komme med anbefalinger til overvåking og tiltak.

Klimaforandringene truer ikke bare bygninger men også hele kulturmiljøer og landskap. Det er behov for å kartlegge kulturminnekategorier og kulturmiljøer i større områder og utarbeide planer for god forvaltning i et endret klima. Et tverrvitenskapelig arbeid bør gjøres for å se på hele spekteret av kulturminner og kulturmiljøer og vurdere risiko som følge av klimarelaterte trusler og sikringstiltak. Det vil bli nødvendig å prioritere hvilke kulturminner som skal bevares og hvilke det ikke vil være ressurser til å bevare.