Laks.jpgSkraping av laks. Camilla Brattland, NIKU.

Flerfaglighet og forskning på tradisjonell og lokal økologisk kunnskap

Det praktiseres svært ulike tilnærminger til forskning på og inkludering av tradisjonell og lokal økologisk kunnskap i forskningsprosjekter. Dette er et kunnskapsfelt det er økende etterspørsel etter både i forvaltning og forskning.

Det ble i denne forbindelse avholdt en workshop på Framsenteret 15. november. Fokuset var på hvordan prosjekter på Framsenteret tilnærmer seg dette i sin forskning og hvordan ulike disipliner jobber med temaet. Målet med workshopen var å skape et best mulig grunnlag for videre satsing på flerfaglig Framsenter- forskning som inkluderer tradisjonell/lokal økologisk kunnskap. Workshopen inneholdt teoretiske innlegg og eksempler fra forskningsprosjekter i regi av Framsenteret som inkluderer tradisjonell/lokal økologisk kunnskap, eller erfaringsbasert kunnskap. Den etterfølgende diskusjonen tok opp temaer som tap av tradisjonell kunnskap og produksjon av ny kunnskap ved overgang til ny teknologi, hvilke forskningsobjekter erfaringsbasert kunnskap eller vitenskapelig kunnskap egner seg best til å si noe om, samt videre satsing på flerfaglig forskning på dette feltet.

Workshopen inngikk i prosjektene ‘Mapping cultural seascapes’ (flaggskip fjord og kyst ved NIKU og UiT, Senter for Samiske studier) og ‘Traditional indigenous knowledge in the 21st century’ (terrestre flaggskip, NIKU, UiT og Cicero)

Teoretiske tilnærminger til forskning til tradisjonell/lokal økologisk kunnskap ved Maiken Bjørkan, Universitetet i Tromsø.

Post.doc Maiken Bjørkan ved Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, begynte med en oversikt over teoretiske tilnærminger til begrepene tradisjonell økologisk kunnskap og lokal økologisk kunnskap (TEK/LEK) og forholdet til vitenskapelig kunnskap. Det ble fokusert på to hovedtilnærminger til forskning på lokal kunnskap: 1) TEK/LEK forstått som et eget kunnskapssystem som kan være til nytte for vitenskapen og som vitenskapen bør lære av (nytte-perspektivet), og 2) lokal og vitenskapelig kunnskap forstått som samme type erfaringsbaserte kunnskap, der forskjellen består i at vitenskapelig kunnskap erfares med vitenskapelige verktøy og produseres i laboratorier (vitenskapsstudier). I det første perspektivet spenner forskningen mellom å tilnærme seg denne kunnskapen som så forskjellig fra vestlig vitenskap at den ikke kan kritiseres, og å behandle den med rasjonell skepsis på en måte som gjør den kompatibel med vitenskapelig kunnskap gjennom bearbeiding. I det siste perspektivet ligger fokuset på hvilke forutsetninger legfolk har for å erfare og vite noe om miljøet rundt seg uten bruk av vitenskapelige metoder eller teknologier, og mulighetene og begrensningene til den erfaringsbaserte kunnskapen under disse forutsetningene (Bjørkan 2011).

Tradisjonell/lokal økologisk kunnskap i Framsenter- forskning

De påfølgende innleggene gikk nærmere inn på hvordan forskningsprosjekter fra ulike disipliner ved Fram-senteret tilnærmer seg forskning på TEK/LEK. Prosjektene bruker forskjellige tilnærminger til TEK/LEK eller erfaringsbasert kunnskap i sin forskning, avhengig av type forskningsspørsmål som blir stilt og typen forskningsobjekt som undersøkes. Prosjektene som ble presentert var forskning på opphavet til laksen i sjø og elv (Atlantic Salmon og Kolarctic), forskning på snø- og isforhold i beiteområder for rein, forskning på økologiske endringer i fjordområder i Finnmark, gåsens migrasjon og gåsejakt, samt undersøkelser av tradisjonell landskapsbruk i Finnmark.

Forskning på laksens tilhørighet ved forsker Morten Falkegård, NINA.

I naturvitenskapelig forskning på laksens tilhørighet er fokuset rettet mot hele laksens syklus i åpent hav, sjø og elv, mens lokale laksefiskere observerer en liten del av denne syklusen gjennom sitt fiske. I dette prosjektet var tilnærmingen å bruke legfolks observasjoner og erfaringer, men behandle slutninger om årsakssammenhenger med rasjonell skepsis. Lokale laksefiskere brukes som datainnsamlere for forskningsprosjektene gjennom å fylle ut skjema om laksen de fanger, eller fiskeres spesifikke observasjoner brukes til å reise hypoteser om økologiske sammenhenger. Når det gjelder forvaltningsrettet forskning brukes i større grad fiskeres erfaringsbaserte kunnskap om fiskeutøvelsen i seg selv, for eksempel om effektiviteten til redskaper, hvor de gode laksekulpene befinner seg og hvor lenge disse bør fredes, samt til etablering av gytebestandsmål (Direktoratet for Naturforvaltning 2012).  

Forskning på snø og is ved seniorforsker Hans Tømmervik, NINA.

I naturvitenskapelig forskning på snø og is var forskningsspørsmålene rettet mot endringer i snøforholdene over tid i et bestemt område. Her har særlig eldre reindriftsutøvere hatt gode forutsetninger for å observere snø og is over tid og evaluere denne i forhold til hva slags snødekke som utgjør gode beiteforhold for rein. Samisk terminologi for ulike snøtyper og hvordan disse hadde endret seg i et område over tid, sammenlignet med vitenskapelige kategorier for hardhet, tetthet og andre kvaliteter ved snø og is var i dette prosjektet nyttig for kunnskap om svingninger i temperatur og klima (Riseth et al. 2011). Reindriftsutøvere brukes ikke bare som data innsamlere og observatører med hypoteser, men som eksperter og diskusjonspartnere som i gitte situasjoner kan ha like gode opptegnelser, data og svar som vitenskapsfolkene. I dette prosjektet var tilnærmingen å behandle den tradisjonelle kunnskapen som et eget kunnskapssystem med kategorier og termer som kan oversettes til et vitenskapelig språk. I tillegg holdt Tømmervik et lite innlegg om bruk av sørsamiske begreper i landskapsøkologi med fokus på bruk av sørsamiske begreper/termer på kulturminner, landskap, vegetasjon og planter. 

Flerfaglighet og forskning på tradisjonell og lokal økologisk kunnskap
Gustav Labba (Saarivuoma sameby) og Elina Helander Renvall (Lapplands Universitet) diskuterer snøtermer og beiteforhold. Gustav holder holder en goaivunsoabbi som brukes til å sjekke snøforholdene. Foto: Hans Tømmervik, NINA.

Forskning på ressursbruk og økologiske endringer ved forsker Einar Eythorsson, NIKU.

I samfunnsvitenskapelig forskning er fokuset på ressursbrukeres oppfatninger av økologiske endringer, inkludert observasjoner og hypoteser, satt inn i en samfunnsmessig kontekst. I forskning på ressursbrukere i fjorder i Finnmark (Fávllis-prosjektet) var fokuset rettet mot fiskeres og lokale ressursbrukeres observasjoner av endringer i fjordøkologien over tid og oppfatninger om årsakene til endringene (Eythorsson og Brattland 2012). Fjordøkologi er et område som marinbiologien har hatt lite kunnskap om, og der særlig fast bosatte hjemme- og fjordfiskere har hatt gode forutsetninger for å observere og sammenligne økologiske forhold og endringer over tid i de delene av fjorden de har fisket. Fiskere brukes som eksperter og kilder til kunnskap om økologiske endringer sett fra deres eget ståsted. I dette prosjektet har tilnærmingen vært å bearbeide og systematisere lokal økologisk kunnskap for å syntetisere lokal kunnskap om økologiske endringer i et område over tid, og analysere kunnskapen i sin samfunnsmessige kontekst. I forskning på gåsens migrasjon brukes gåsejegere likedan som kilder til informasjon om hvor gåsa hekker og hvordan den flytter seg over tid i et spesielt område. I forskning på tradisjonell landskapsbruk er fokuset på rettslige oppfatninger til land og vann sammenstilt med hva rettighetshavere opplyser om sin faktiske bruk av et landskap over tid. I disse prosjektene var tilnærmingen å behandle lokal økologisk kunnskap som en kilde i seg selv til viten om økologiske endringer og sosio-økologisk historie i et avgrenset område.

Flerfaglighet og forskning på tradisjonell og lokal økologisk kunnskap
Fiskerihavna på Storekorsnes i Altafjorden

Utfordringer ved forskning på tradisjonell/lokal økologisk kunnskap

Under diskusjonen ble utfordringer med tap av tradisjonell kunnskap ved overgang til ny teknologi diskutert, samt videre muligheter for en større satsing på flerfaglighet i forskning som inkluderer tradisjonell/lokal økologisk kunnskap. Samtidig som tradisjonell kunnskap forsvinner når gamle metoder i for eksempel fiske og reingjeting går ut av bruk, produseres ny kunnskap om interaksjon mellom teknologi og natur gjennom bruk av ny teknologi. Forvaltningsrammer setter også grenser for interaksjon mellom miljøet og ressursbrukere og dermed deres forutsetninger for kunnskap om miljøet. Nye tilnærminger til datainnsamling gjennom lokale ressursbrukere eller næringsutøvere kan være en vei å gå, samtidig som kostnadene og fordelene ved økt involvering av legfolk må vurderes. Workshopen bidro til en god oversikt over flerfaglig forskning på tradisjonell/lokal økologisk kunnskap og for å skape en felles virkelighetsforståelse for Fram-forskere fra ulike fagdisipliner og med ulike forskningsfelt.

Flerfaglighet og forskning på tradisjonell og lokal økologisk kunnskap
Målet med workshopen var å skape et best mulig grunnlag for videre satsing på flerfaglig Framsenter- forskning som inkluderer tradisjonell/lokal økologisk kunnskap. Foto: Marit Myrvoll, NIKU.

Workshopen ble organisert av:

NIKU ved Camilla Brattland, Marit Myrvoll og Einar Eythórsson

CICERO ved Astrid Oglivie

Senter for Samiske Studier, Universitetet i Tromsø, ved Torjer Olsen

Deltagende institusjoner på workshopen:

  • NINA
  • NIKU
  • Universitetet i Tromsø: Norges Fiskerihøgskole og Senter for Samiske studier
  • Akvaplan Niva
  • Havforskningsinstituttet
  • CICERO
  • NGU
  • Stefansson Arctic Institute

Referanser

Bjørkan, M. 2011. Fishing for advice: the case of the Norwegian Reference Fleet. [Tromsø], University of Tromsø, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, Norwegian College of Fisheries Science: 248 s.

Direktoratet for Naturforvaltning 2012. Status of the River Tana Salmon Populations. Report 1-2012. Working group on salmon monitoring and research in the Tana river system. Direktoratet for Naturforvaltning.

Eythórsson, E., and C. Brattland. 2012. New Challenges to Research on Local Ecological Knowledge: Cross-Disciplinarity and Partnership. In: C.L. Carothers, K.R. Criddle, C.P. Chambers, P.J. Cullenberg, J.A. Fall, A.H. Himes-Cornell, J.P. Johnsen, N.S. Kimball, C.R. Menzies, and E.S. Springer (eds.), Fishing People of the North: Cultures, Economies, and Management Responding to Change. Alaska Sea Grant, University of Alaska Fairbanks.

Riseth et al. 2011. Sámi traditional knowledge as a guide to science: snow, ice and reindeer pasture facing climate change. Polar Record 47 (242): 202 - 217 (2011).

Summary in English

Workshop at the Fram Centre: Interdisciplinarity and traditional/local ecological knowledge.

The project ‘Traditional indigenous knowledge in the 21st century’ organized a workshop in collaboration with the project ‘Mapping cultural seascapes' at the Fram Centre on the 15th of November 2012. The workshop contained presentations on theoretical approaches to research on traditional knowledge (Bjørkan 2011), as well as presentations on the application of and research on traditional indigenous knowledge concerning climate and the environment in contemporary Sámi societies. NINA researcher Hans Tømmervik presented research on traditional ecological knowledge regarding snow and ice conditions of Sámi reindeer herders ( Riseth et al. 2010 ), while Morten Falkegård presented the experiences of salmon biologists relative to the local ecological knowledge of Sámi salmon fishers. Einar Eythorsson presented the methods employed by NIKU in collecting knowledge on historical landscape use as well as local ecological knowledge among Sámi and other coastal dweller's knowledge on changing ecological conditions in the marine environment (Eythorsson and Brattland 2012). The discussion revealed different approaches to including non-scientific knowledge in research depending on the research questions, interests and research objects of the various Fram centre research projects. The possibility of a larger Fram-centre project on interdisciplinary collaboration in research on traditional/local ecological knowledge was also discussed. Present at the workshop were researchers the Institute of Marine Research (IMR), NINA, NIKU, CICERO, Akvaplan Niva, NGU, the Centre for Sami Studies and the Norwegian College of Fishery Science, and employees and students at the University of Tromsø.

References:

Bjørkan, M. (2011). Fishing for advice: the case of the Norwegian Reference Fleet. [Tromsø], University of Tromsø, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, Norwegian College of Fisheries Science: 248 s.

Eythórsson, E., and C. Brattland. 2012. New Challenges to Research on Local Ecological Knowledge: Cross-Disciplinarity and Partnership. In: C.L. Carothers, K.R. Criddle, C.P. Chambers, P.J. Cullenberg, J.A. Fall, A.H. Himes-Cornell, J.P. Johnsen, N.S. Kimball, C.R. Menzies, and E.S. Springer (eds.), Fishing People of the North: Cultures, Economies, and Management Responding to Change. Alaska Sea Grant, University of Alaska Fairbanks.

Riseth et al. 2011. Sámi traditional knowledge as a guide to science: snow, ice and reindeer pasture facing climate change. Polar Record 47 (242): 202 - 217 (2011).

Publisert