Slåttvold_Leka.jpgFra kultursti-området ved Slåttvold på Leka. Leka er ett av de 22 kulturlandskapsområdene som inngår i satsingen på «Utvalgt kulturlandskap i jordbruket». Foto: NIKU.

Grønt partnerskap i natur- og kulturlandskapsforvaltning

NIKU har vært deltaker i forskningsprosjektet Grønt partnerskap – en studie med basis i det nasjonale prosjektet «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket».

Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, programmet MILJØ 2015. Prosjektledelse har ligget hos NINA (Norsk institutt for naturforskning), og arbeidet er gjennomført som et samarbeid med Bioforsk, NIKU, Senter for bygdeforskning, Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, NILF og Østlandsforskning. Dette forskerteamet har kompetanse innen juss, samfunnsgeografi, biologi, landskapsøkologi, etnologi, antropologi, økonomi og arealplanlegging.

Vi har studert hvordan forvaltning av verdifullt kulturlandskap gjennom nettverk, partnerskap, avtaler og plan- og bygningsloven, kan være et alternativ til styring gjennom regler og rutiner i en hierarkisk modell etter naturmangfoldloven eller kulturminneloven. Som eksempel i studien har vi brukt jordbrukets kulturlandskap og spesielt det nasjonale prosjektet «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» (UKL). I UKL har 22 jordbruksområder med dokumenterte miljøkvaliteter (landskap, biologi, kulturminner) fått spesiell økonomisk og faglig oppmerksomhet fra landbruks- og miljøvernmyndigheter. Det hele er forankret i lokal vilje blant grunneierne til å være «utvalgt».

Et hovedmål i prosjektet har vært å gi en faglig vurdering av modellen Grønt partnerskap slik den er brukt i to UKL-områder, og sammenligne dette «frivillige vernet» med et «tradisjonelt vern» ved bruk av gjeldende vernelovgivning. Det underliggende spørsmålet er om «frivillig vern» og skjøtsel av den typen UKL, som et «grønt partnerskap», representerer, gir fordeler sammenlignet med mer «tvunget» vern og skjøtsel gjennom bruk av lovgivning. Dette spørsmålet belyses ved å diskutere følgende tre spørsmål knyttet til miljøkvaliteter, sosiokulturelle forhold og miljørett:

  1. Hvordan blir landskap, biologisk mangfold og kulturminnekvaliteter ivaretatt i UKL?
  2. Hvordan er de sosiokulturelle forholdene i prosessen rundt innføring av UKL; oppslutning, aksept, samarbeid og landbrukets selvforståelse knyttet til gardsdrift og produksjon av miljøgoder?
  3. Hvordan blir behovet for langsiktighet og spesielt de rettslige og avtalemessige sidene ved UKL ivaretatt?

Prosjektet ble igangsatt i 2009 og formelt avsluttet i 2012. Resultatene bearbeides nå i form av diverse vitenskapelige artikler. I NIKUs delprosjekt har Anne Sætren deltatt og Grete Swensen har vært prosjektleder.

Grønt partnerskap i natur- og kulturlandskapsforvaltning
Lensmannsgården er én av tolv gårder som ligger innenfor det området på Leka som er karakterisert som «Utvalgt kulturlandskap i jordbruket». Foto: NIKU
Publisert