Kulturarv og verdiskaping i eit kyst-innlandsperspektiv.JPGDeler av fiskerhavna på Nes på nordsiden av hovedøya Vega. Det gamle havnemiljøet med sjøboder og naust har blitt en reiselivsdestinasjon og selve «porten til verdensarven», som utvikles med et eget verdensarvsenter, bevertningssteder og overnattingsmuligheter. Foto: Knut Fageraas/NIKU

Kulturarv og verdiskaping i et kyst- innlandsperspektiv

NIKU har vært del av et forskningsprosjekt som har sett på kulturarv og verdiskaping på Vega og i Vestre Slidre. Intensjonen har vært å sammenligne satsingene på verdiskaping med kulturarv som har foregått i forbindelse med verdensarven på Vega og natur- og kulturparken i Valdres.

Prosjektet har hatt finansiering fra Norges forskningsråd gjennom programmet Norsk miljøforskning mot 2015 (Miljø2015) og vært et samarbeid mellom Norsk senter for bygdeforskning i Trondheim, Norsk institutt for skog og landskap på Ås, og NIKU. Etnolog Knut Fageraas og arkeolog Birgitte Skar har deltatt i prosjektet fra NIKUs side. I referansegruppen har det vært representanter fra Norsk kulturminnefond, Oppland fylkeskommune, Stiftelsen Vegaøyan verdensarv og Direktoratet for naturforvaltning.

Prosjektet, som startet opp i 2008, ble avsluttet i 2012. Les sluttrapporten

Rapporten viser hvordan ulike elementer i samfunnsutviklingen generelt har innvirkning på både utvelging og forvaltningen av kulturarvverdiene som har blitt løftet fram i forbindelse med verdensarven på Vega og natur- og kulturparken i Valdres. Det er ikke å forvente at alle verdier og kvaliteter i et lokalsamfunn kan sikres gjennom satsingene. I Valdres er det stavkirkene og stølstradisjonen som har blitt løftet fram som sentrale ressurser for verdiskaping, mens dunværsdriften har blitt hovedfokus i verdensarven på Vega. Det har vært viktig for prosjektet å se satsingene i forhold til lokale oppfatninger og verdisettinger, lokalhistoriske framstillinger, bruk av økonomiske virkemidler og landskapsendringer. Prosjektet har vært tverrfaglig, med fagdisipliner som etnologi, sosiologi, geografi, økologi og arkeologi, og arbeidet med ulike tilnærminger gjennom arkiv- og litteraturstudier, intervjuundersøkelse, tolkning av flyfoto og landskapsmodellering.

Vi har arbeidet med følgende problemstillinger:

  • Når kulturarv gjøres til gjenstand for verdiskaping, hvilke oppfatninger har lokale aktører av ulike kulturarvverdier eller kvaliteter?
  • Hvilken type kulturarv aktiviseres som en økonomisk ressurs og hvilke effekter gir «status utvalgt» på den samme kulturarven og oppfatninger om denne?
  • Hvordan er forholdet mellom kulturminnene og det omgivende landskapet?
  • Hvilke endringer i arealbruk har skjedd og hvordan påvirker dette kulturminnenes synlighet?
  • Hvilke offentlige og private virkemidler aktiviseres i «utvalgsprosessene» og hvordan påvirker virkemidlene kulturarven?
  • I hvilken grad er ulike virkemidler koordinert?
  • Hvordan kan økt kunnskap om ulike aktørers praksiser og oppfatninger i de studerte verdiskapingsprosessene, og økt kunnskap om både kjente og mer skjulte utvalgsmekanismer, gi innspill til planlegging og forvaltning for tema kulturarv og verdiskaping mer generelt?
Publisert