Profil_fengsel.jpgDen tidligere fyllearresten i Levanger fengsel er i dag brukt som utstillingareale for Galleri Fenka. Foto: Grete Swensen, NIKU

Mørk historie i delikat innpakning – ny bruk av eldre fengsler

Den sikreste måten å sørge for at eldre bygninger blir stående, er å sørge for at de blir fylt med nye funksjoner. Denne tankegangen har fått bred gjennomslagskraft i store deler av kulturminnevernet. De grunnleggende vernespørsmålene av typen hva, hvorfor, hvordan og for hvem melder seg med full tyngde når bygningsgruppa det dreier seg om, representerer en vanskelig og mørk historie.

Jeg har valgt å undersøke nærmere hva som skjer når eldre fengsler går ut av bruk og fylles med nye funksjoner.  Fengsler har innebåret minner som på det personlige planet har vært problematiske, samtidig som fengsler kan representere ypperlig arkitektur. Av denne grunn egner de seg godt som eksempler til diskusjon om hva som inkluderes og hva som ekskluderes når noe blir omgjort til kulturminner.

Mørk historie i delikat innpakning –  ny bruk av eldre fengsler


Typetegning. Tilgjengelige i Schirmer, Heinrich E. & von Hanno, Wilhelm 1859:Planer over fengselsbygninger. Til det Kgl. Norske Justitis-Departement. Beskrivelse af Fængselsbygningerne. Beregninger over Omkostningerne ved Opførelsen af de på vedlagte Tegninger fremstillede Fængselsbygninger,Chra. 1859 (ill.).

Utvalget bygninger det dreier seg om, har alle blitt oppført etter 1857. Dette året ble det nemlig besluttet at det skulle bygges et nettverk av distrikts- og hjelpefengsler rundt omkring i landet. De representerte reformer i straffesystemet. Samtidig som de tok sikte på å sikre samfunnet mot uønsket kriminalitet, skulle de bidra til å oppdra og forbedre enkeltindivider. En stor andel av bygningene som ble oppført i de følgende årene ble basert på typetegninger fra anerkjente arkitekter (eksempelvis von Hanno og Schirmer), og fengslene ble utformet ut fra en funksjonell, men delvis symbolsk form, som signaliserte hierarki og politisk makt. I dag blir disse gamle fengslene gradvis erstattet av nye og moderne fengsler som er i tråd med dagens rettsprinsipper. Etter hvert som byene har vokst, er bygningene blitt liggende sentralt i forhold til bykjernen, noe som har bidratt til å gjøre områdene lett tilgjengelige. Det åpner for at fengslene kan tilføres nye bruksformer, eksempelvis bli omgjort til kulturhus, gallerier, museer, restauranter, hoteller etc. De gamle fengslene som er inkludert i undersøkelsen, ligger i Hønefoss, Skedsmo, Bergen og Levanger. Alle er i dag vernet i ulike former (fredet eller vernet etter Plan- og bygningsloven).

Mørk historie i delikat innpakning –  ny bruk av eldre fengsler


Oppslagstavla utenfor Kulturstiftelsen Fengselet i Hønefoss spiller på assosiasjoner til gitteret foran cellene. Foto: Grete Swensen, NIKU

Undersøkelsen som er gjennomført, er todelt. Den første delen består av en samtidsbasert kulturanalyse der jeg har lagt vekt på å få frem hvilke budskap som formidles når slike bygninger endrer bruk. Den andre delen har en sosialhistorisk retning, der jeg bruker et utvalg eldre fengselsprotokoller for å få innblikk i hvordan fengselet kan ha vært opplevd innenfra mens det var i opprinnelig bruk.   

Når et eldre fengsel omgjøres til kulturhus eller hotell, foregår det en siling av det budskapet som bringes videre. Bygningens fortid som fengsel kan brukes for å pirre folks nysgjerrighet. Eksempelvis kan værelser i bygningen få navn som gir spennende assosiasjoner. Det skjedde i Skedsmo da fengselet ble gjort om til hotell (Kasjotten). Cellegangen viser til hvilken etasje hotellværelset lå i og banketthallen er kalt «Fangehullet». I Hønefoss fungerer «Kulturstiftelsen Fengselet» som kulturarena og er spesielt opptatt av å stimulere musikklivet i byen. Det gamle Rettslokalet viser seg å være velegnet som intimt konsertlokale, og begivenheten «Jailhouse Rock» trekker årlig mange musikkentusiaster til byen.

Mørk historie i delikat innpakning –  ny bruk av eldre fengsler


En hyggelig sittekrok ved hovedinngangen til hotell Kasjotten i Skedsmo. Foto: Grete Swensen, NIKU

Når en ny bygning går over til å bli anvendt i nye sammenhenger, endrer den innhold. Historien den har gjennomgått, kan noen ganger gjøres om til et aktivum. Men da trenger den å redigeres. Det er ikke alle historier som egner seg til å trekkes frem – enten fordi de berører oss for sterkt eller fordi de er ekle og ubehagelige å bli påmint om.

Skrevet av Grete Swensen

Les flere delprosjekter under Verdi-SIS

Publiserte artikler:

Grete Swensen 2012. Concealment or spectacularisation – analysing the heritagisation process of old prisons, in: C. Clark & C.A. Brebbia.Defence Sites. Heritage and Future.Series WIT Transactions on The Built Environment, vol.123. ISBN 978-1-84564-590-8; pp. 231-243.

Grete Swensen 2013. Fakta, fortielse eller fordreining - når fengsler omgjøres til kulturarv. Å lage kulturminner - hvordan kulturarv forstås, formes og forvaltes. Oslo: Novus Forlag; s. 179-204

Grete Swensen 2014. From Bastions of Justice to Sites of Adventure. Special issue of Folklore on History Cultures and Selected Pasts. ElectronicJournal of Folklore, Vol. 56/2014.

Grete Swensen (i trykk): Through the Lens of Affect – Interpreting Prison Buildings of the Past as Heritage in the Present, i: Guttormsen, T. and Swensen, G. (Eds.) Heritage, Democracy and the Public. Nordic Approaches. Farnham: Ashgate.ISBN: 978-1-4724-4940-5