Nasjonalmonumenter – en kulturminnekategori til besvær eller berikelse?

En type nasjonalmonumenter er obelisker, bautaer og andre installasjoner oppført under nasjonsbyggingens storhetstid på 1800-tallet og i første halvdel av 1900-tallet på steder som kan knyttes til ‘nasjonens opphav’. De ble oppført til ære for heroiske vikinger, ofte på gamle gravplasser fra vikingtiden.

I dagens flerkulturelle samfunn har de utspilt sin rolle som nasjonalt enhetsskapende kulturelle symboler. Stedene fremstår isteden som en vanskelig kulturarv fordi de skjuler en mørk historie forbundet med en foreldet og omstridt nasjonalisme. En hovedutfordring, sett utfra et kulturminneforvaltningsperspektiv, er hvordan disse minnene skal kunne forvaltes som en ressurs for dagens og morgendagens befolkning.

Nasjonalmonumenter – en kulturminnekategori til besvær eller berikelse?

Haraldsmonumentet i Haugesund

Jeg har i dette prosjektet analysert flere sider ved dagens bruk av arkeologiske steder og andre symbolske steder som henspiller på en fjern fortid forbundet med vikinghelter. Et hovedmål har vært å komme frem til hvordan fortiden brukes politisk, og hvilke etiske konsekvenser denne bruken medfører. Jeg har også sett på hvilke verdier som blir tilskrevet en heroisk fortid, både når den virker samlende og splittende i samfunnet de er en del av og virker i.

Haraldsmonumentet i Haugsund, Sagasøylen på Eidsvoll plass, Haraldstårnet ved Stavanger og Borre nasjonalpark ved Horten – alle forbundet med vikinghelten og Norges første konge Harald Hårfagre – er undersøkt med henblikk på å belyse hvordan en heroisk fortid brukes i dagens samfunn. En hovedkonklusjon i analysene som er utført er at den politiske bruken av en fjern fortid er vel så fremtredende i dag som den var under nasjonsbyggingens tid på 1800-tallet. Nasjonalmonumentene inngår som vist i ulike regionale og nasjonale kulturarvspolitiske strategier der målet er å skape kulturell forankring, å merkevarebygge lokalsamfunnet og å skape nettverk som styrker omdømme og posisjon. Hva dette vil innebære som forvaltningsstrategier for fremtiden vil være interessant å få belyst i kommende studier av dagens kulturminneforvaltning.

Jeg har også tatt et skritt videre ved å rette fokus på kulturarvsprosesser, det vil si hvordan kulturarv blir skapt og endrer innhold over tid. Historiografi, minnestedenes biografi og forskningshistorie har vært kilder for å forstå hvordan minneplasser har blitt en mørk kulturarv som er vanskelig å forholde seg til og håndtere som kulturarvsverdier. Hvordan kan nasjonalmonumenter som assosieres med en mørk nasjonal historie og vonde minner kunne brukes som en ressurs i dagens samfunn? Har historien om monumentbyggeriet på disse stedene, deres minnebiografi, en verdi og ressurs i dag?

Nasjonalmonumenter – en kulturminnekategori til besvær eller berikelse?

Del av Sagasøylen med kunstneren (ca. 1960)

Basert på undersøkelsene av Hårfagre-monumentene har jeg definert en rekke kulturarvsstrategier som vil være av betydning for å forstå hvordan nasjonalmonumenter av denne typen kan brukes som en ressurs i dagens samfunn. Nasjonalmonumentene kan for eksempel trekkes frem når tiden er moden som dialogbaserte verktøy for å skape debatt og provosere eller bidra med å skape forsoning og rette opp urettferdighet ved å fokusere på de grupper som tidligere har blitt ekskludert fra samfunnet. Strategiene viser at også en fortid som er følelsesmessig vanskelig å forholde seg til kan fremstå som positive kulturarvsverdier i dag og dermed gi ny innsikt både om hvordan ‘gamle’ nasjonalmonumenter kan ha en samfunnsoppbyggende funksjon og om hvorfor de bør bevares for ettertiden.

Skrevet av Torgrim Sneve Guttormsen

Publiserte artikler:

Torgrim Sneve Guttormsen 2013. Bruken av en heroisk fortid i lokalt minnearbeid. Vikinghelten Harald Hårfagre. I: Grete Swensen (ed.)Å lage kulturminner – hvordan kulturarv forstås, formes og forvaltes. Oslo: Novus forlag, pp 59−91.

Torgrim Sneve Guttormsen 2014a. Branding Local Heritage and Popularising a Remote Past: The Example of Haugesund in Western Norway.AP Online Journal of Public Archaeology,Special Volume, 1. pp 45−60.

Torgrim Sneve Guttormsen 2014b. Bruken av Borreparken i regionale kulturarvsstrategier i Vestfold.Tidsskriftet Viking2014, pp 159−182.

Torgrim Sneve Guttormsen (i trykk): National Memorial Sites as Heritage Values. Valuating Sites Paying Tribute to Heroic Vikings, i: Guttormsen, T.S. og Swensen, G. (Eds.)Heritage, Democracy and the Public. Nordic Approaches. Farnham: Ashgate. ISBN: 978-1-4724-4940-5