Krigsminne-SIS

Fra skrot til kulturminne – Kulturminnefaglige utfordringer i forvaltningen av krigsminner (Krisgsminne-SIS)

Koordinator: Anders Hesjedal

Sammenhengen mellom materiell kultur, mennesker og landskap spiller en viktig rolle i moderne konflikter. Formålet med SIS-en er å belyse og undersøke den gjensidige påvirkninga mellom menneske, materiell kultur og landskap i moderne industrielle væpna konflikter fra det 20. og 21. århundre. 

Den industrialiserte moderne krigføringa domineres av materiell kultur, teknologi, ting og framstår kvalitativt som noe annet enn tidlige tiders væpna konflikter, både når det gjelder konsekvenser (graden av ødeleggelse, involveringa av hele samfunnet i en krigsøkonomi), forholdet til materialitet (fra antall soldater til krigsmateriell, teknologi og industriproduksjon, evnen til å transformere landskap), forholdet til tid (responstid, tiden til å tenke, demokrati).


Konfliktarkeologi

Som en konsekvens av dette har det de siste to tiårene vokst fram et internasjonalt felt, konfliktarkeologi. Konfliktarkeologien fokuserer på konflikter som mangefasetterte fenomen, der de fysiske sporene har mange og ulike meninger eller betydninger, som endres over tid.

Feltet er ikke begrenset til slagmarker eller storskalakrig, men omfatter alle typer (væpna)konflikter og det mangfoldet av sosiale og kulturelle konsekvenser eller følger konflikter får.

I løpet av okkupasjonen av Norge i fra 1940 til 1945 investerte tyskerne tungt i forsvarsanlegg og infrastruktur. Kystfort, jernbaner, veier, bruer, flyplasser, kaier og industri ble bygd eller utbedret, mye ved hjelp av tvangsarbeid.


Infrastruktur fortsatt i bruk

En god del av infrastrukturen som ble etablert under krigen brukes fremdeles. I tillegg er det materielle rester fra krigen spredt rundt i hele landet. Lenge ble denne delen av kulturarven behandlet som et miljøproblem, de materielle restene var søppel som helst burde fjernes.

De siste årene har man imidlertid begynt å se på krigens etterlatenskaper som kulturminner som kan gi informasjon både om andre verdenskrig, men også om ettertidkrigstida.  

NIKUs strategiske instituttsatsning på krigsminner (Krigsminne-SIS) strekker seg over en femårs-periode og har et totalbudsjett på kr. 5 mill. Prosjektkoordinator: Anders Hesjedal

Forskningsarbeidet i Krigsminne-SIS organiseres i fire moduler som fokuserer på problemstillinger knyttet til forståelse og forvaltning av kulturarv fra 2. verdenskrig;

  • landskapsforståelse

  • identitetsbygging

  • sammenhengen mellom menneske-materiell kultur

  • ideologiproduksjon og kulturminneforvaltning


Problemstillingene vil på et overordnet nivå bidra til å synliggjøre kilde- og forskningspotensialet som ligger i materiell kultur fra nyere tid.

Publisert