NIKU på Eidsvoll

Grunnlovsjubileet er i full gang og sentralt i feiringen er Eidsvollsbygningen. Det var her de store politiske hendelsene utspilte seg i 1814, og det er disse interiørene som er gjenskapt under den omfattende restaureringen som har foregått fra 2007-2013. Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet gjennomført restaureringen av Eidsvollsbygningen. Prosjektet er gjennomført i nært samarbeid med Riksantikvaren og Eidsvoll 1814 og NIKU har spilt en sentral rolle ved å bringe frem kunnskap om byggenes opprinnelige dateringer, utseende og form.

NIKU på Eidsvoll

Foto: Statsbygg.

Fargeundersøkelser

NIKU på Eidsvoll  NIKU på Eidsvoll

NIKUs konservatorer, ledet av malerikonservator Kristin Solberg, har undersøkt overflatene på eksteriørene og alle interiørene i Hovedbygningen og de to paviljongene. Til sammen 3 eksteriører og 44 rom. Funnene er datert gjennom sammenstilling avskriftlige kilder, stilhistorisk kunnskap, visuell vurdering, avdekkinger og analyse av pigmenter.

NIKU på Eidsvoll NIKU på Eidsvoll

Rom 1.05. Spisestue. Funn av gamle malinger og tapeter ved å løsne på listverk, foreta avdekkinger og uttak av materialprøver for mikroskopi.

Malearbeidene er enestående, maken har ikke blitt gjort i Norge de siste 100 år. De lyse grå/hvite malingene inneholder pigmentet blyhvitt som gir en vakker og slitesterk maling som ser svært autentisk ut. Det er ikke mulig å få til med moderne pigmenter. Konservatorene har utprøvd forskjellige linoljemalinger med tanke på farge, glans og overflatetekstur, og har i samarbeid med malerne laget malingresepturer med de opprinnelige pigmentene som ble funnet ved fargeundersøkelsene. Dette for å gjenskape malingene slik de opprinnelig så ut.

NIKU på Eidsvoll

I biblioteket er det brukt kopperpigmentet verdigris, heller ikke det anvendt i moderne tid. Det er vanskelig å beregne korrekt farge fordi malingen forandrer seg fra turkis som fersk til varmgrønn i løpet av noen uker.

NIKU på Eidsvoll

"Eidsvoll stenk". Funn av uovermalt stenkmaling i Rikssalen.  Stenkmaling i limfarge er vanlig i Sverige men ikke i Norge. NIKUs funn på vegger og brannmurer i Eidsvollsbygningen var svært overraskende.

Papirtapetene som er håndtrykte med limfarge på ark av klutepapir er av enestående kvalitet og er en attraksjon i seg selv.

NIKU på Eidsvoll NIKU på Eidsvoll 

Tapeter fra rom 1.15 fru Ankers sengekammer.

NIKU på Eidsvoll

Tapet i rom 1. 16 Blåstuen.

NIKU på Eidsvoll

To lerretsmalerier fra himlingen i Hjørnestuen i 1. et. ble konservert på NIKUs atelier.

Dendrokronologisk undersøkelser

NIKUs ekspert på dendrokronologi, Jan Michael Stornes, har i samarbeid med Terje Thun fra NTNU, datert tømmeret i hele Hovedbygningen til ca. 1770. Tidligere har man trodd at bare halve bygningen sto oppført da den ble kjøpt av Carsten Anker i 1794. Nordre paviljong ble datert 1752 og Søndre paviljong 1808.

NIKU på EidsvollNIKU på Eidsvoll

 

Eidsvollsbygningen under bakken

NIKU har foretatt arkeologiske undersøkelser i kjelleren på hovedbygningen og også i området utenfor. Opprinnelig var hensikten å skaffe informasjon om Carsten Ankers kjeller med gruen, en bakerovn og beliggenheten av veggene. Etter hvert dukket det opp omfattende levninger av kjellergulv og murer fra før Carsten Ankers tid.

NIKU på Eidsvoll

Rom 10.

Øst i kjelleren var en hvelvkjeller kjent fra en plantegning fra år 1800 og fra flere brev og protokoller. Her avdekket NIKU et så godt som sammenhengende teglgulv i hele bygningen bredde nord-syd. Kjelleren var delt i tre rom med trevegger, og det var forskjellig mønster i teglgulvene i de tre rommene. Treveggene ble senere erstattet av murvegger. I det sydligste rommet var det lave steinbenker på begge sider, beregnet på oppbevaring av tønner og annet. Riksantikvaren ble varslet, og det ble bestemt at gulvet skulle renses frem og beholdes der det lå.  Dette gjorde at luftingsanlegget, toaletter og annen infrastruktur som opprinnelig var tenkt plassert under gulvet her ble flyttet utenfor hovedbygningen.

NIKU på Eidsvoll

Gulv og benk i rom 10.

Benkene i hvelvrommet viste seg å være samtidig med et hellegulv eldre enn teglgulvet. Trolig har dette strukket seg over hele hvelvkjelleren. Det skriver seg antagelig fra den opprinnelige Eidsvollbygningen, dendrokronologisk datert med hjelp av NIKU og NTNU til 1767/68. Bare en liten del av dette hellegulvet er avdekket. Vest for hvelvkjelleren, i nordre del av kjelleren, ble det gravd frem eldre hellelagte gulv og en brønn i det som var bryggerhuset, fylt igjen av Carsten Anker.

Deler av dette gulvet, kjellermurene og hele teglgulvet i hvelvkjelleren kan i dag sees av publikum. Det er bygget en gangbro med glassgulv på skrå i hele bygningens bredde, tilpasset levningene og med smakfull belysning.

Hva så med instillasjonene som ble flyttet ut av hvelvkjelleren? Det måtte graves en større grøft for rør, i tillegg til grøfter for drenering. I grøften vest for hovedbygningen gravde NIKU frem deler av en trekjeller med laftete vegger og hellegulv. Laftestokkene er datert til 1648/49.

NIKU på Eidsvoll NIKU på Eidsvoll

T.v.: Heller fra før Carsten Ankers tid blir målt inn. T.h.: I bryggerhuset ble gulvheller, en brønn og en renne nummerert og tatt opp. De er nå tilbakeført og kan ses.