Profil_Ris_skole.jpgJørleif Uthaugs frise "Ungdom og fugler" (1953) på Ris skole i Oslo.

Offentlig kunst: formidling, forvaltning og bevaring

Mange av oss kan i hverdagen glede oss over kunst i offentlige bygninger. Det de færreste kanskje tenker på, er at også utsmykninger må vedlikeholdes.

Etter andre verdenskrig fikk vi kulturpolitiske strømninger som vektla det demokratiske i offentlig utsmykning. Det enkelte menneske skulle få bedre muligheter for estetisk opplevelse og utvikling. Man så for seg at bare det å bli utsatt for kvalitetskunst ville påvirke folk, bryte ned sosiale skranker og stimulere.

Utallige offentlige bygg er blitt utsmykket med alt fra grafikk til gedigne installasjoner. De fleste tenkelige materialer og teknikker er blitt tatt i bruk av nyskapende og mer tradisjonelle kunstnere, og resultatet er en enorm og fantastisk variert offentlig kunstsamling som tilhører oss alle. Ikke minst er det mye kunst ved landets utdanningsinstitusjoner.

Men hva skjer når utsmykningskonkurransen er over, kunsten er innkjøpt eller utført og verkene overlatt til sine brukere? Forhåpentligvis er utsmykningen til glede og inspirasjon. Men det er også en kjensgjerning at alle materialer nedbrytes over tid, av og til hjulpet av hærverk, uhell, vannlekkasjer og annet som må påregnes i det offentlige rom.

Offentlig kunst: formidling, forvaltning og bevaring


Per Kroghs fresker i Fysikkbygningens vestibyle, UiO.

De siste årene har konserveringsavdelingen ved NIKU hatt flere store oppdrag i offentlige bygninger hvor mange av kunstverkene er svært store i format, for eksempel veggmaleriene i Oslo rådhus, Per Kroghs monumentale utsmykking av fysikkbygningen ved Universitetet i Oslo og Kai Fjells 350 kvadratmeter store malerier i den tidligere terminalbygningen på Fornebu. Vi har også hatt prosjekter av stort omfang, slik som tilstandsvurderingen av all bygningsintegrert kunst ved skolene i Oslo.

Vi som er med på disse prosjektene lærer mye, både gjennom det praktiske arbeidet, men også gjennom tanker og diskusjoner som dukker opp og som bunner i at det er fellesskapets kunst vi er med på å forvalte. Spørsmålene som stilles, enten de er av praktisk eller filosofisk karakter, kan bli gjenstand for videre forskning:

Hvilken rolle spiller kunsten i det offentlige rom? Hvilken forskjell utgjør den egentlig i menneskenes hverdag? Hvor blir det av de spennende tankene bak kunsten dersom formidling uteblir? Hvor skadet kan et kunstverk bli før det mister sin egenverdi, og hva er kunstnernes tanker om det?

NIKU ønsker i årene fremover å være et sentralt miljø for arbeid og forskning på kunst i det offentlige rom. Vi ser at prosjektene stiller store utfordringer, og ønsker å utvikle oss for å møte dem. Vi må stadig tilegne oss ny kunnskap for å mestre samtidskunstens utfordrende materialer og intensjoner. Samtidig er det stort behov for å bevare den kompetansen NIKU har om konservering og restaurering av mer tradisjonelle verk, som maleri, skulptur, mural og mosaikk.

Offentlig kunst: formidling, forvaltning og bevaring


Konservering av Kai Fjells malerier i Sentralhallen på Fornebu gamle lufthavn.

Kunsten tilhører felleskapet. Det gjør også pengene som brukes til konservering. Dersom eiervirksomheten har trange økonomiske rammer, kan kostnadene ved konserveringsbehandling virke urimelige. På den andre siden er kunstverket et åndsverk utført av en kunstner, og har krav på respekt. I tillegg er det gjerne investert store summer i anskaffelsen av verket, en økonomisk verdi som det i utgangspunktet bør være et mål å bevare. Dårlig vedlikehold kan dessuten gi uønskede signaler til omgivelsen om at det ikke er så nøye hvordan ting ser ut. Hvordan kan det påvirke for eksempel elever ved en skole?

Konservering av offentlig kunst er mye mer enn et praktisk anliggende. Vi trenger et sterkt fagmiljø som i fremtiden kan bistå beslutningstakere med råd og veiledning innen offentlig kunst, slik at de får bedre grunnlag til å ta avgjørelser.