Accra Ghana.jpgAccra, Ghana

Kronikk: Bruk kulturarv i fred og forsoning

Gjenoppbygging av kulturarv i fattige og konfliktutsatte land må være en del av norsk bistandsarbeid.

Kronikken av administrerende direktør Carsten Paludan-Müller i NIKU sto på trykk i Bistandsaktuelt 8. mars, 2013:

Det brenner i Syria. Et gammelt kulturland med et mangfold av kultur, språk og religion blir splittet opp i en krig som henter sin ødeleggende energi nettopp ut av dette mangfoldet. Tilliten mellom ulike grupperinger blir borte. Naboens annerledes tro, språk eller matkultur blir til et signal om at han ikke er en av dine egne, men en du ikke tør stole på. Naboens kultur blir i seg selv en trussel man må bekjempe. Du må sprenge bort moskeen eller kirken han ber i og ta fra ham det som viser hans tilhørighet til stedet dere begge bor på. Vi har sett slik kulturrasering brukt som våpen mange ganger – senest i Malis gamle kulturby, Timbuktu.

Kulturarv redskap for fred og forsoning
Gjennom organisasjonen ”Kulturarv Utan Gränser” har våre svenske naboer gjort en stor innsats ved å støtte en viktig men ofte oversett del av gjenoppbyggingsarbeid etter konflikt: Det å gjenoppbygge den ødelagte kulturarven slik at de som flyktet får noe velkjent å vende tilbake til: Moskeen, kirken, klosteret, broen over elven. At de blir gjenoppbygd er et viktig signal om at krigen er slutt og at folks historiske tilhørighet til stedet atter kan anerkjennes. Det betyr noe også for de som ellers aldri går i moskeen eller kirken. Støttet av SIDA (NORADS søsterorganisasjon) har ”Kulturarv Utan Gränser” gjennomført mange lokale gjenoppbyggingsprosjekter med solid lokal forankring og eierskap. Det er lang vei igjen før krigens sår er leget på Vest-Balkan, men svenskene og andre internasjonale bistandsaktører har ytet viktige bidrag ved også å fokusere på kulturarven som gir menneskene identitet og stedstilhørighet.

Når krigen tar slutt i Syria blir en av de store oppgaver for det internasjonale samfunnet å bistå syrerne med å gjenoppbygge noen av de mange ødelagte og skadde historiske bygninger og bydeler. For eksempel i Aleppo hvor kampene har rast gjennom et av Midtøstens eldste og største basarkvartaler. I dag vet vi lite om omfanget av skadene på disse og andre av Syrias kulturminner – men de er utvilsomt store.

Kulturarv skaper muligheter
Å hjelpe syrerne med å gjenoppbygge det tapte vil være viktig av mange grunner: Det skaper jobber, det bidrar til å fastholde landets kulturelle mangfold og det gjenskaper grunnlag for turisme, som på nytt kan bli en viktig inntektskilde for en fattig befolkning.

Å hjelpe folk med å ta vare på deres kulturminner kan være en liten men tydelig innsats som vi i rike Norge kan gjøre. Kulturminnene er en kilde til identitet og stolthet, som speiler det kulturelle mangfold som kjennetegner disse landene. Uten gjensidig respekt mellom de ulike gruppene i befolkningene trues ikke bare mangfoldet, men også freden, som er en forutsetting for økonomisk utvikling. Å vise gjensidig respekt gjennom samarbeid om å ta vare på hverandres kulturarv kan være et viktig bidrag til å fremme fred, forsoning og utvikling i land som Syria, og som forebyggende tiltak i land med ulmende konflikter.

Å koble en systematisk internasjonal rettet norsk innsats for kulturminner opp mot vår tradisjon for å ta globalt medansvar vil være et fint uttrykk for vår respekt for fattige og konfliktrammede samfunns kulturelle rikdom. Og det gir god mening, som et bidrag til å skape bedre vilkår for mennesker i Europas sårbare nabolag sør og øst for Middelhavet.

Norges bidrag er viktig
Mønsteret av rik og mangfoldig kultur og kulturarv, gamle og uløste konflikter samt en raskt økende og fattig befolkning med lav gjennomsnittsalder og få jobbmuligheter finner vi mange steder i Europas østlige og sørlige naboområder fra Kaukasus i øst til Marokko i vest. Det er områder som er ustabile av ulike grunner, som sosial nød, demokratisk underskudd og nasjonale og internasjonale spenninger. Det er områder som Norge har viktige politiske og økonomiske interesser i, og det er områder som Europa også i egen interesse må bistå i den krevende utviklingen mot et styresett og en økonomi som gir plass for de mange.

Norge har et stort potensiale for på linje med våre svenske naboer å yte et bidrag her. Vi er attraktive som samarbeidspartnere for internasjonale organisasjoner. Ikke bare har vi kulturminnefaglig ekspertise, men i kraft av vår humanitære tradisjon og vår innsats for fred og mot fattigdom nyter Norge stor tillit rundt i verden.

Publisert