LEVANGERHISTORIER.png

Ny bok om det eldste Levanger: «Levangerhistorier»

Hvor gammel er Levanger som by? Finnes det arkeologiske spor etter den tettbebyggelsen som sagaene lar oss ane på stedet? Hva vet vi om levangerfolks kontakt med den store verden i århundrene før sagatiden?

Og hva med forholdet mellom norsk og samisk bosetning i området? Det var slike spørsmål som var tema på en konferanse i 2011 på Røstad rett nord for Levanger.

Levangerboka består av en rekke enkeltbidrag til Inntrøndelags historie, først og fremst med fokus på Levangerområdet. Her ble det presentert en rekke foredrag med temaer knyttet til Levangers historie. Flere av disse foredragene er med her i noe utvidet og bearbeidet utgave. I tillegg har vi fått andre fagfolk til å bidra med temaer som utvider synsfeltet og gir et mer fullstendig bilde av områdets spennende historie.

Levangers historie er som en følge av de arkeologiske undersøkelsene som ble gjennomført i det gamle bysentrum i 2011 og 2012 blitt mye rikere. Disse kom i gang da det ble klart at både kommunens reguleringsplan og Riksantikvarens kulturmiljøfredning av det gamle bysentrum forutsatte økt kunnskap om byens undergrunn. Blant annet ble det påvist at det var aktivitet ute på halvøya så tidlig som i vikingtiden. Så vel lokale politikere som folk i kommunens administrasjon og den jevne innbygger fikk øynene opp for at dette var spennende saker. Hva var vel da mer naturlig enn å følge opp med en bok med gode historier?

Ønske med denne boken er at så mange som mulig skal kunne glede seg over disse nye og lite kjente sidene ved historien i Inntrøndelag og Levangertraktene – og kanskje også la seg overraske over små og store hendelser og over kultur- og samfunnsforhold som minst av alt vitner om et avsondret og lukket område. Leseren vil fort oppdage hvor tette forbindelser det hele tiden har vært med omverdenen, og hvor mangslungent og yrende livet har vært i disse bygdene.

Redaksjonen fått god hjelp fra Levanger bibliotek, Levanger museum, Kartverket på Hønefoss og Nasjonalbiblioteket i Oslo. I forordet nevnes også spesielt en rekke personer i administrasjonen i Levanger kommune som har stått på for at denne boken skulle bli en realitet. Som et bakteppe ligger også det Forskningsrådsfinansierte prosjektet som tar for seg forvaltning av arkeologiske kulturminner før og etter 1537. Dette prosjektet har vært en pådriver bak prosjektet i Levanger så vel som Levangerboka.

Boka har fått økonomisk bidrag fra – Levanger kommune, Riksantikvaren, Norsk institutt for kulturminneforskning, Sametinget og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Kjøp Levangerhistorier her

Innholdsfortegnelse

1. Jan Brendalsmo/Per Anker Johansen: Gamle kart som kilde

2. Frans-Arne Stylegar: Storfolket på Gjeite og Levanger før byen

3. Elise Kleivane:Gunnlaug ormstunges sagaog kyrkja i Levanger

4. Kjartan Hauglid: Levanger gamle kirke og “Levangersteinen”

5. Øystein Ekroll: Levanger – by, kyrkje og bru

6. Ingrid Ystgaard: Halsstein i folkevandringstid – befesta gård, sentralsted, kultsted?

7. Lars F. Stenvik: Gruve- og smeltverksdrift i Levanger

8. Åke Jünge: Samisk historie i Levanger og resten av Gaskelaanten sijte

9. Sven Olofsson: En gränslös samvaro? – Det tidiga 1800-talets affärsrelationer på Levangermarknad

10. Alan Hutchinson: Levangermarked og Nordlandshandel på 16- og 1700-tallet

11. Svein Bertil Sæther: Fiskarbøndene og levangsmartnaden ca 1600 – 1850

Levangerhistorier

Som alle trøndere kjenner til har Marsimartnan – eller Levangsmartnan – på senvinteren røtter tilbake til middelalderen (1050-1536) og kanskje også til vikingtiden (800-1050). Dette årlige markedet sto i nær forbindelse med et tilsvarende marked på Frösön i Jämtland, og forbindelsene mellom Inntrøndelag og bygdene rundt Storsjön kan spores helt tilbake i folkevandringstiden (400-570). Det har i lang tid vært handelsforbindelser også ut fjorden til Trondheim, til Hitra-Frøya og nordover til Nordland. Alan Hutchinson har derfor tatt for seg Levangermarkedet og Nordlandshandelen på 1600- og 1700-tallet, mens Svein Bertil Sæther skriver om fiskerbøndene i Hitraskjærgården og deres forhold til Levangsmartnan i tiden 1600-1850. Sven Olofsson, som for få år siden skrev inngående om handelsbøndene i Jämtland, har her tatt for seg jemtenes forretningsforbindelser på Levangsmartnan i første halvdel av 1800-tallet.

Ikke bare handel, men også håndverk og tidlig industri er kjente aktiviteter i Trøndelag tilbake til de eldste tider. Lar Stenvik har i en årrekke arbeidet med å få frem historien om jernfremstillingen i Midt-Norge. I herværende bok ser han nærmere på gruve- og smelteverksdrift i Levangertraktene i senmiddelalder og tidlig nytid. Også Kjartan Hauglid tar for seg et håndverk, nemlig hoggingen av steinblokker med dekor til de tidlige middelalderkirkene i Inntrøndelag. Han tar utgangspunkt i den såkalte Levangersteinen – en stor steinblokk som har stått i veggen i middelalderkirken i Levanger, og som for få år siden ble «gjenoppdaget» på Vitenskapsmuseets lager på Dora i Trondheim.

Kirkehistorien på Levanger har vært diskusjonstema i lang tid, og mye av årsaken til det har vært en passus i sagaen om Gunnlaug Ormstunge, der det nevnes en kirke på Levanger. Denne sagaen omhandler hendelser på 900- og 1000-tallet, men den er skrevet ned flere hundre år senere. Elise Kleivane diskuterer i hvilken grad vi kan stole på opplysningene i denne sagaen og hvorfor – eller hvorfor ikke.

Bosetningshistorien i Levangerområdet de siste århundrene er godt beskrevet i en rekke solide bygdebøker. Her bringer vi to artikler som fokuserer på de første 500 årene etter vår tidsregnings begynnelse. Det første eksemplet er bygdeborgen på Halsstein. Ingrid Ystgaard har nettopp skrevet en avhandling om denne, og her oppsummerer hun hovedtrekkene. Hva var egentlig "borgen" på Halsstein? En befestet gård, et sentralsted – eller et kultsted? Frans-Arne Stylegar ser nærmere på hvilke som kan ha vært de viktigste gårdene i jernalderen i området rundt Levanger. Deretter undersøker han nærmere de rike gravfunnene fra Gjeite fra jernalder og vikingtid, og kommer frem til at de som ble gravlagt der spilte en viktig rolle i et politisk og økonomisk nettverk med forgreninger helt til Danmark og enda lenger sør.

Et tema som aldri tidligere har vært presentert i den større sammenheng, er den samiske historien i Levangerområdet. Åke Jünge tar for seg et bredt sett av kilder og ser disse opp mot hva vi vet om samisk bruk og bosetning i Trøndelag generelt og i Jämtland. Resultatet er kan hende overraskende, men samtidig er det klart at det gjenstår et stort arbeid med å kunne knytte alle trådene i sammen.

Øystein Ekroll drøfter i sitt bidrag forholdet mellom middelalderkirken på Levanger, bosetningen på Levangerhalvøya og brua over Levangerelva til Brusve. Hovedveien over land gjennom Trøndelag har fra uminnelige tider gått over Dovre ned til Nidaros og så innover langs fjordens østside før den fortsatte over Eggehvammen og Namdalseid og nord til Bindalen. Hvor langt tilbake i tid har det vært bru over Levangerelva nede ved Brusve? Temmelig lenge, kan Ekroll avsløre.

Per Anker Johansen og Jan Brendalsmo tar for seg et utvalg av gamle kart fra Trøndelag og diskuterer hvordan en kan få mest mulig historisk kunnskap ut av dem. Det eldste er fra 1692 og omfatter Trøndelag pluss den sørligste delen av Nordland og den nordligste av Møre og Romsdal. Kan de eldgamle seilingsrutene langs kysten leses ut av dette kartet? Det yngste kartet ble laget etter det store Verdalsraset i 1893. Hvem kjenner denne historien lenger? Mellom disse ytterpunktene presenteres et ekte svensk spionkart fra 1765 og et kart som ble laget til en rettssak om en gjødselhaug i Levangers bryggeområde i 1768!

 

Publisert