Carsten Paludan-Muller.jpg

Supermann, agurkjakt og kulturminner

– Vi trenger en konstruktiv, verdiorientert debatt om kulturminner fremfor enkeltsakskrangling og personjakt. Det skriver NIKUs administrerende direktør Carsten Paludan-Müller i et debattinnlegg i Aftenposten.

Agurktid er jakttid. Enda en gang kjøres det persondiskusjon fremfor saksdiskusjon i spørsmålet om hvilke kulturminner vi skal ta vare på. Senest med utsagn i Dagbladet, fra en gruppe kulturminneaktivister som krever riksantikvar Jørn Holmes avgang. Gruppen legger seg i sporet til Lotte Sandbergs etterlysning 25. juni i Aftenposten av riksantikvaren som Supermann.

Norge har massevis av historie og massevis av kulturminner. Det er riksantikvarens særlige oppgave som statens øverste embedsmann på feltet å utvelge og ta vare på de som har spesiell verdi sett ut fra et overordnet nasjonalt perspektiv.

Men vi må huske på at kulturminner er en betegnelse vi velger for noe som vi tenker har verdi for vår evne til å minnes hvem vi er og hvor vi kommer fra.

Kulturminnevern er altså ingen eksakt vitenskap, men et verdivalg. Det handler om det som er verdifullt for de som lever i, med og omkring kulturminnene.

De minnene som kan være viktige i et lokalt perspektiv er det ikke nødvendigvis like fullt i et nasjonalt perspektiv. Ikke alltid så viktige nasjonalt at det kan berettige nasjonale myndigheter (Riksantikvaren) til å overstyre lokale prioriteringer og vedtak fattet av lokale eller regionale myndigheter.

Jeg har dessuten liten tro på at det ville styrket kulturminnevernets posisjon i samfunnet om statlige vernere gikk hardt ut og tok ansvaret fra det lokale demokratiet.

Derimot tror jeg det er en viktig oppgave både for riksantikvaren og for hans ivrige kritikere å jobbe for å styrke den folkelige oppbakking bak det å ta vare på kulturminner.

Å få det til krever en mer kreativ debatt enn det å løpende fokusere på riksantikvarens person. Utfordringen for de som ønsker sterkere vern av kulturminner er ikke å få flest mulig til å mislike den sittende riksantikvar, fordi han ikke opptrer som deres «supermann». Utfordringen er å få flest mulig til å like kulturminner, ved å vise hva de kan bety for oss. Da nytter det for øvrig lite å slå sine medborgere i hodet med at noe må vernes, «bare» fordi det er gammelt og vi kaller det et kulturminne. Heldigvis lever vi i et velutviklet demokrati, hvor folk flest krever bedre begrunnelser – også fra eksperter og entusiaster. Det må argumenteres konkret for kulturminner som et potensial for eksempel for stedsutvikling og livskvalitet der hvor folk bor og ferdes.

Et godt og samtidsorientert kulturminnevern i lokalsamfunnet kan være et kjempe-aktiva i bestrebelsene på å utvikle en bredere folkelig oppbakking om kulturminnevernet. Det handler om å tenke i potensial fremfor påbud. Dette burde vært den viktigste prioriteten for kulturminneaktivister, også når de søker medias oppmerksomhet.

Vi trenger en konstruktiv verdiorientert debatt fremfor enkeltsakskrangling og personjakt. Det bare bidrar til å skape et dårlig inntrykk av hva som egentlig opptar de som engasjerer seg på kulturminnefeltet. Ansvaret for den snuoperasjonen må vi deles om – ikke tro på at Supermann skal komme og ta ansvaret på våre vegne. Sånt er fiksjon – ikke demokrati.

Carsten Paludan-Müller, administrerende direktør i NIKU

En forkortet versjon av innlegget sto på trykk i Aftenpostens debattsider 16. juli


Hør også på debatt i NRK kulturnytt (radio)


Publisert