Ordføreren i Trondheim kommune tok det første spadestikket og fortalte at hun var spent på hva vi kom til å avdekke under asfalten.

Fungerende riksantikvar Hanna Geiran gjorde rede for hvorfor Riksantikvaren syntes var viktig at også den etter-reformatoriske arkeologien på Torvet ble dokumentert.

Hun overrakk en gave i form av midler tilsvarende det Trondheim kommune stilte til dokumentasjon og formidling av nyere tids lag.

Rett under asfalten kom vi ned på et lag med betong som ser ut til å være et forsøk på å avrette overflaten på Torvet og muligens styrke bæreevnen.

Betongen var grovt lagt og i enkelte «søkk» i terrenget var det fylt på med stein for å spare betong. Betongen lå direkte på det gamle brosteinsdekket på Torvet, et tynt lag av silt og sandgrus som lå mellom de to lagene tyder på at man ikke har tatt seg tid til å koste det eldre dekket før man la betongen.

Dette gjorde at betongen løsnet fint i flak uten å dra med seg noen av de eldre brosteinene.

Vi vet ikke helt når dette brosteinsdekket ble lagt, men bilder fra siste halvdel av 1800-tallet viser at kvadrantene i Torvets hjørner er brolagt.

Vi har også funnet ett bilde som viser stabler med brostein lignende klar til legging, dette bildet er fra ca 1870.

På bilder fra krigens dager virker det som at brosteinen er dekket over og det er mulig at dette skjedde i forbindelse med etableringen av soluret til oslokjubileet i 1930.

Når brosteinsdekket ble søkt over med metalldetektor ble det funnet noen småmynt 1919, så brosteinene var ihvertfall synlige frem til da.

Tekst og bilder er hentet fra NIKUs Arkeologiblogg

Les mer på våre nettsider om Torvet og følg vår facebookgruppe «Arkeologi på Tovet» for oppdateringer!