I 1912 kjøpte maleren Nikolai Astrup (1880-1928) og brukskunstneren Engel Astrup (1892-1966) den tidligere husmannsplassen Sandalstrand. I løpet av årene fram mot Nikolai Astrups død i 1928 ble de forfalne husene satt i stand og bygget om.

Flere bygninger kom til. Endringer ble også gjort av Engel Astrup fram til 1950-årene og av Jølster kommune etter at de overtok eiendommen i 1965. Tunet var hjem, atelier og småbruk – det ga økonomisk livsgrunnlag for paret, som etter hvert fikk åtte barn.

En kompleks historie

Bygningene er preget av materialgjenbruk. Innredningene består av møbler og gjenstander med variert bakgrunn. Hjemmets kunstneriske uttrykk er kombinert med en nøktern funksjonstenkning. Å tilstandsvurdere bygningene og kartlegge denne komplekse materielle historien har vært en spennende oppgave for NIKUs prosjektgruppe – Siv Leden, Anne-Cathrine Flyen, Brit Heggenhougen og Annika Haugen.

Bygningshistorien har blitt satt i sammenheng med skriftlige kilder, foto og Nikolai Astrups egen billedkunst. Også den nyere historien, som museumsanlegget representerer, har vært av stor betydning for å forstå Astruptunet slik det står i dag.

Bygninger og billedkunst forteller

Enkelte bygninger på tunet har røtter tilbake til 16-, 17- og 1800-tallet. Prosjektleder og sivilarkitekt Siv Leden trekker fram bygningene selv som en grunnleggende kunnskapskilde. «Tunet viser Astups helhetlige grep for å skape et personlig hjem og arbeidsted.  Allikevel har hver av bygningene fysiske særpreg som forteller om individuelle endringshistorier».

Siden tunet går igjen som motiver i Astrups malerier har de også vært historiske kilder. «Vi har kunnet sammenlikne antatte endringer i tun og bebyggelse med maleriene», sier Leden.

«Samtidig har vi måttet ta i betraktning at Astrup ikke nødvendigvis var opptatt av å dokumentere eiendommens nøyaktige utseende når han malte. Det er eksempler på at han brukte maleriene for å prøve ut planlagt ny materialbruk eller endringer som aldri ble utført».

Dokumentasjon og fremtidsutfordringer

NIKUs team har arbeidet seg gjennom de forskjellige bygningene – fra fundamentering til yttertak, fra rom til rom. Skader og fremtidige utfordringer har blitt dokumentert og identifisert. De danner basis for et forslag til hvordan tunet med interiører best mulig kan forvaltes i årene fremover. Klimaendringer gir viktige premisser. En fremtidig økning i nedbør og temperatur vil gi utfordringer i sikring, bevaring og bruk av tunet.

Det samme gjelder antatt større fare for ras og erosjon. Godt vedlikehold og forebyggende arbeid er grunnleggende. Vedlikeholdsutfordringer ligger i bygningenes svært varierte konstruksjon og materialbruk. Ett eksempel er mye bruk av sement, et materiale som ikke har fleksibiliteten som kjennetegnet den eldre kalkmørtelen.

Forebygging bevarer

Malerikonservator Brit Heggenhougen har dokumentert og tilstandsvurdert Astruptunets møbler og tekstiler. Også her er forebyggende tiltak viktig for å bevare dem best mulig. Mye kan gjøres med å skåne innboet mot direkte lys, begrense fysisk håndtering, fjerne støv og jevnlig følge med på mulige skadedyrsangrep.

Forebygging og jevnt vedlikehold er bedre kulturminnevern og økonomi enn å reparere og bytte ut. Også Siv Leden er opptatt av å forbygge. «Inngrep medfører risiko for tap av kildeverdi og originalmaterialer. De kan også redusere opplevelsesverdien. Ved vedlikehold og nødvendige reparasjoner må det brukes riktige metoder og materialer».

Et ukonvensjonelt hjem

Leden støtter nyere forskning som har konkludert med at Nikolai Astrup neppe var en tradisjonalist, en nostalgisk kunstner som bygget opp et gammeldags tun i såkalt Jølsterstil.

«Astruptunet er et ganske ukonvensjonelt, personlig utformet kunstnerhjem, en blanding av lokal byggeskikk og av tidens moderne design etter internasjonale forbilder. Det var også en arbeidsplass. Tunet og interiørene er skapt målbevisst, men i etapper, i en kombinasjon av kunstnerisk utfoldelse og praktiske hensyn. Parets stramme økonomi definerte rammene.  Forholdet mellom mangfold, kontraster og helhet er hva som gjør Astruptunet så unikt», mener Siv Leden.