Stavkirkene er blant Norges viktigste kulturminner. De 28 bevarte middelalderkirkene i tre er bygninger med sterk symbolverdi. Samtidig er de historiske kilder som forteller oss om byggeteknikk, religion, kunstneriske uttrykk og samfunnsendringer.  Klimaendringer vil medføre trusler mot denne arven.

Prosjektet tar utgangspunkt i behovet for å lage en metode som kan brukes til å vurdere skaderisiko. Norske kirkebygg bør forvaltes uten verditap ved klimaendringer og energirelaterte tiltak. I 2014 ble det gjennomført et pilotprosjekt i Skoger gamle kirke i Buskerud, en steinbygning fra 1200-tallet med flere viktige gjenstander i interiøret. Ett av målene med pilotprosjektet var å lage et generelt sikringsprogram. Programmet har blitt tilpasset stavkirkene. Målgruppen for arbeidet er forvalterne av de forskjellige kirkene.

Individuelle sikringsprogram

NIKUs forskere Tone M. Olstad og Annika Haugen, henholdsvis malerikonservator og sivilingeniør, har hatt de sentrale rollene i klimaprosjektet siden 2014. I siste runde, Del 3, har også bygningsantikvar Fredrik Berg deltatt i prosjektet. Stavkirkene Hegge, Høre, Lom, Øye og Ringebu har vært gjennomgått, dokumentert og vurdert og sett i sammenheng med naturforhold, topografi og klimaprognoser.

«Alle stavkirkene har fått en individuell rapport med sikringsprogram. Å følge program med anbefalinger om overvåking og tiltak kan virke forebyggende», sier Annika Haugen. «Rapporter og sikringsprogram gir også kunnskap som kan brukes i videre klimarelatert arbeid. En målsetting er å gjøre forvaltningen forutsigbar også når de store utfordringene virkelig setter inn.»

Kilder og klimaprognoser

Stavkirkene har selv vært grunnleggende primærkilder for vurderingene. Dokumentasjon av kirkenes nåværende tilstand og tidligere skade- og reparasjonshistorikk gir et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å vurdere sårbarhet.  Å kartlegge eventuelle tidligere naturrelaterte hendelser som ras, flom eller trefall forteller om landskapsforhold. Denne kunnskapen inngår også i vurderingen av hvordan trygg adkomst til kirkene kan sikres ved ekstremvær eller andre hendelser.

Videre har klimaprognoser for årene fram mot 2100 hatt en avgjørende betydning for arbeidet. Prognosene beskriver de geografiske områdenes antatte prosentvise endring i ytre påvirkninger som snømengde, nedbør og temperatur. Vindmengde/-styrke og økt fare for skred, ras og erosjon inngår også i prognosene.

Mer nedbør, høyere temperatur

På tross av individuelle forskjeller er det to faktorer som utmerker seg som de største truslene mot stavkirkene våre; økt nedbør og høyere temperatur. Økning i middeltemperatur vil redusere antall døgn med snø, noe som i seg selv øker nedbørsmengden i form av vann.

Økt temperatur og nedbør medfører økt risiko for fuktrelaterte skader og biologiske aktiviteter som for eksempel soppangrep og råte. Insektangrep er en annen risiko. Større vannmengder i omgivelsene og eventuelt nye og flere føringsveier i landskapet kan gi dreneringsutfordringer og øke fare for ras og erosjon. Vind er også et mulig risikomoment for stavkirkene.

Det er fremdeles lite kunnskap om hvordan vind kan komme til å endre seg ved klimaendring, men vindmengden er vurdert til å øke. Kastevinder fra uvante retninger kan gi skader og muligheter for at trær blåser over ende.

Endring av innetemperatur

Et tiltak for å dempe fremtidige klimaendringer er å redusere utslippsnivået av kulldioksid, noe som medfører at energisparing er et delmål. For kirkene kan det bety at man enten må senke innetemperaturen i fyringssesongen, endre oppvarmingsrutiner, endre energikilde eller sette inn avfuktingstiltak.

En bieffekt er at lavere innetemperatur gir høyere luftfuktighet og perioder med gunstige vekstvilkår for sopp og alger.

Tiltak bevarer

NIKUs prosjektgruppe har trukket frem jevnlig vedlikehold og sikring av kirkenes værhud – tak, vegger og vinduer – som et grunnleggende forebyggende tiltak mot klimarelaterte belastninger. Å sikre at vann ledes bort fra bygningskropp og fundamentering er et nødvendig tiltak for alle stavkirkene.

Fundamenteringen har stor betydning for tåleevne og stabilitet. Det samme gjelder bygningskonstruksjonene. Trær som står nær kirkene anbefales fjernet for å forhindre skader ved trefall. «Vi håper og tror at klimaprosjektet har gitt kirkenes forvaltere et redskap både til å forebygge skader og sikre denne delen av den norske bygningsarven», sier Annika Haugen. «Stavkirkene er noe av det mest verdifulle vi har. De er også internasjonale kulturminner. Målet er at disse unike trebygningene bevares uten tap, også under de nye klimaforholdene.»