Film: Om Christian Skredsvig og ‘Et digt om døden’

‘Et digt om døden’ var et av Christian Skredsvig (1854-1924) sine biografiske monumentalverk. Nå blir det renset og konservert.

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Frogner kirke er tegnet av arkitekten Ivar Næss og sto ferdig i 1907. Maleriet av Christian Skredsvig (1854-1924) ble malt i 1900.

Skredsvig hørte til “gullalderen” i norsk kunst og var en av våre mest folkekjære landskaps- og dyremalere.

Mistet datteren

15 år gammel fikk han friplass på J.F. Eckersbergs malerskole i Christiania. Han gikk videre i lære og på Kunstskole i Danmark. Etter mange år i utlandet, døde hans eneste barn, en hendelse som skulle prege resten av hans liv.

Frogner kirkeFrogner kirke, ukjent år. Foto: Riksantikvaren
Christian SkredsvigBilde av en ung Christian Skredsvig. Foto: Nasjonalbiblioteket

To symbolistiske verk

Han malte naturtro malerier, og hadde også en liten samling religiøse motiver. Etter skilsmissen med hans første kone, malte han to symbolistiske verk, deriblandt «et digt om døden» i 1900.

Det andre, «et digt om livet», ble senere delvis ødelagt. «Et digt om døden» ble etter en lang avisdebatt, innkjøpt av Frogner kirke

 

Fikk kritikk

Ifølge norsk kunstnerleksikon I-IV (1982-86) holder ikke de to nevnte maleriene kunstneriske mål sammenlignet med resten av hans malerier, fordi: «Skredsvig ikke har maktet å underlegge det selvbiografiske innholdet et malerisk helhetssyn».

Det er likevel sjeldent at et selvbiografisk maleri smykker et kirkeinteriør. Maleriet viser Skredsvigs eneste datter fra første ekteskap og hennes bortgang i en alder av to år og tre måneder.

Maleriet hang tidligere over inngangspartiet i kirken, men har siden fått dagens plassering på endeveggen av galleriet.

Det finnes to skisser til maleriet som i dag er i Glomdalsmuseets eie.

Rensing og konservering av   Christian Skredsvigs ‘Et digt om døden’ gjøres på oppdrag fra Kirkelig fellesråd i Oslo

Les mer på NIKUs prosjektside.

Skisse av 'Et digt om døden'Denne skissen henger i Glåmdalen museum. Foto: Digitalt museum/ Glåmdalen Museum.