Bilde: Alf Prøysen, as an adult, playing the guitar while sitting on a large, clearance cairn below his childhood home; Prøysenstua. Photo: Johan Brun – Domkirkeoddens fotoarkiv (dig-009776).

I artikkelen drøftes årsakene til den lave statusen som torp/husmannsplasser har i både svensk og norsk kulturminneforvaltning.

Alf Prøysen som rød tråd

Historien om Alf Prøysen og Prøysenstua i Ringsaker på Hedemarken er en ”rød tråd” i artikkelen.

Både tilbake i tid og i dag er beliggenheten til og fordelingen av gårder, småbruk og torp/husmannsplasser av betydning for menneskers forståelse av sitt lokale miljø og landskap.

Den Europeiske landskapskonvensjonen vektlegger hverdagslandskapets verdi.

Les artikkelen her 

Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapen om vilkårene til mennesker på et lavt samfunnstrinn, framfor alt på 1800-tallet og tidlig 1900-tall, og med fokus på likheter og forskjeller mellom Sverige og Norge.

Resultat av et nettverksprosjekt

Artikkelen er et resultat av nettverksprosjektet ”Torp på gränsen mellan historia, arkeologi och samhälle (2014-2016)”, som handler om torp/husmannsplasser i Värmland og Hedmark.

Prosjektet var støttet av Riksantikvarieämbetet i Sverige, og ledet av professor i arkeologi Eva Svensson ved Karlstads universitet.

Det har vært i alt seks workshops, tre i Värmland og tre i Hedmark, der vi utvekslet kunnskap om husmannsvesenets historie, forvaltning, bærekraft og verdi.

I tillegg var det inviterte gjesteforelesere og befaringer til utvalgte husmannsmiljøer.

Verditilskrivingen til disse ulike bo- og driftsformene har vært av betydning for menneskets tilskriving av egen og andres plassering på den sosiale rangstigen.

Last ned og les artikkelen her