Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har i samråd med konservatorer fra Kulturhistorisk museum i Oslo kommet frem til at det er Pave Innocens IV (1243-1254) som står bak paveseglet eller pavebullen.

– Dette funnet er spesielt. Vi kommer tett på middelaldermennesket og samfunnet når vi kan navngi personen som sendte brevet. Det var denne paven som ga den norske Kong Håkon Håkonsen dispensasjon til å bli kronet til tross for at han var ‘uektefødt’, sier prosjektleder i NIKU Egil Bauer.

Innocens den IV var også en kontroversiell pave som aktivt drev korstogsrekruttering og var i åpen konflikt med den tysk-romerske keiseren.

Paveseglet forblir uåpnet

Fagfolkene er sikre på at de har funnet riktig pave til tross for at pavebullen ikke ble åpnet.

– Vi har renset seglet innvending og laget et avtrykk slik at vi har sett hvilke bokstaver som trer frem og ser vi at det pave Innocens den IV, sier Bauer.

Konservatorene og arkeologene involvert lever godt med at seglet ikke åpnes.

– Hvis vi hadde åpnet den hadde det vært en stor fare for at seglet sprekker. Vi har hatt en teori om at det kan ha vært seglet til Innocens III, men vi ser at den ene I’en som sier at det er Innocens nr 4 ligger i sprekken og vil etter alt å dømme bli ødelagt ved en eventuell åpning.

Leter etter brevet

Nå leter fagfolk med lys og lykter etter en sammenheng mellom det sammenbrettede seglet og dokumenter som kan knyttes til det.

– Det er en liten sjanse for at vi kan komme nærere historien bak, men det er det for tidlig på si noe om akkurat nå. Men historien om paveseglet er ikke over, sier Bauer

NIKU har hatt en enorm pågang og interesse for seglet fra både nasjonale og internasjonale medier.

Her forteller prosjektleder og arkeolog Egil Lindhart Bauer om prosessen bak avsløringen: 

Godt samarbeid mellom Universitetet og NIKU

I tillegg til Egil Bauer fra NIKU har arkeologisk konservator Vegard Vike renset og planlagt åpningsmetoder.

Konservatorene Elin Storbekk og Birgit Wilster tok avtrykk av innsiden.

 

Om utgravningen

Follobaneprosjektet omfatter de største arkeologiske utgravningene i Oslo på over hundre år. Utgravningene som akkurat nå pågår under Bispegata avdekker ny kunnskap om viktige deler av middelalderbyen, inkludert biskopens borg. Rundt 30 arkeologer er i sving på utgravningen som skal holde på til våren 2018.

Arkeologene graver på BANE NOR sitt område, og som også finansierer arkeologien, og er godkjent av Riksantikvaren