Arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) hadde håpet at de ville finne gateløp og kanskje noen utkantsbygninger, men området foran Domkirken i Bergen hadde mer å by på.

Norges første brosteinsgate?

Før jul avdekket utgravningen det som kanskje er Norges eldste brosteinsgate, som ble omtalt av flere medier.

– Under brosteinsgaten finner vi også et tidligere gatelag fra middelalderen. Det består av hardpakket jord og stein, nesten som betong. Og det er kanskje ikke så rart, dette har vært en av de viktigste innfartsårene til Bergen lang tilbake i tid, sier Katharina Lorvik, som er prosjektleder for denne utgravningen.

Tomme graver

Arkeologene regnet ikke med at de ville finne graver ettersom det var antatt at kirkegården i middelalderen lå nærmere kirken.

Så gjorde arkeologene noen uventede funn av tomme kister som trolig er fra 1200-tallet.

– Det vil si, vi trodde de var tomme. Helt til vi oppdaget tenner som kan kobles til gravene. Vi håper vi kan få undersøkt tennene slik at vi kan finne ut mer om hvem som lå her – og kanskje også hvor de kom fra, sier Lorvik.

Gravene kan muligens knyttes til Olavskirken, som danner kjernen i det som i dag er Domkirken. Arkeologene undrer seg likevel hvorfor de ligger såpass langt unna selve kirken.

Da arkeologene oppdaget den første kisten fant de også en nydelig perle i gullfoliert glass. Den kan kanskje knyttes til gravene.

– Denne type perler er kjent også fra vikingtid, men vi har ikke fått datert akkurat denne. Vi vet at perler også forekommer i tidligmiddelalderske graver. En lignende gullfoliert glassperle i en spedbarnsgrav fra 1000-tallet ble nylig funnet under utgravningen ved Klemenskirken i Trondheim, sier Lorvik

Mange tolkningsmuligheter

Hvorfor var kistene tomme? En mulighet er at det har vært veldig dårlige bevaringsforhold der gravene lå.

Samtidig kan en anta at området  nærmere kirken må ha vært en byggeplass da Olavskirken og det tilhørende klosteret ble bygget.

– Kan de ha blitt gravlagt her siden de ikke hadde tilgang til den opprinnelige kirkegården, og senere blitt flyttet? spør Lorvik.

Området var i alle fall i bruk i en bare en kort periode. Arkeologene spør seg også om veien har gått utenom eller har skilt gravene fra resten av kirkegården, og hvor nært sjøen de har ligget.

Funnene åpner for mange forskjellige tolkninger og arkeologene fortsetter å lete etter spor for å finne ut mer om forholdet mellom kirken, gateløpet, kirkegården og Vågen

Om utgravningen ved Domkirkeplassen
Gravingen begynte i midten av november 2017. Utgravningen skjer på oppdrag fra Statens vegvesen som har fått dispensasjon av Riksantikvaren til å grave i det automatiske fredete kulturminnet Middelalderbyen Bergen.

Dette står det på Bergensprogrammets nettside om prosjektet: Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Statens vegvesen, og finansieres gjennom Bergensprogrammet.

Prosjektet er en del av en rekke arkeologiske utgravninger i Vågsbunnen.