Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall. Sannsynligvis har denne terningen vært brukt til å jukse i spill. Foto: Angela Weigand, UiB
Juksesterning? Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall. Sannsynligvis har denne terningen vært brukt til å jukse i spill. Foto: Angela Weigand, UiB

Uvanlig terning fra middelalderen funnet i Bergen

Arkeologer fant nylig en terning med to firere og to femere i Vågsbunnen. Hvem har jukset?

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken Facebook Twitter

Det var arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) som avdekket terningen på en av de mange utgravningene som foregår i Vågsbunnen nå.

Brukt til å jukse i spill?

I Bergen har man tidligere funnet over 30 terninger fra middelalder, så oppdagelsen av en terning i seg selv er ikke særlig overraskende. Akkurat denne er derimot spesiell.

Terningen fra Vågsbunnen har to femmere og to firere, i stedet for ett- og to-tall. Sannsynligvis har denne terningen vært brukt til å jukse i spill.

– Terningen ble funnet nært et plankedekke som vi avdekket i Øvre Korskirkealmenning og er fra 1400-tallet. Så med tanke på konteksten og terningens utforming så er det vel like stor sjanse for at noen har kvittet seg med den, som at de har mistet den, sier Per Christian Underhaug som er prosjektleder for deler av utgravningene i Vågsbunnen.

– Vågsbunnen var i tillegg en tett befolket bydel med flere skjenkestuer, er det ikke usannsynlig at det var mye terningspill på disse, sier Underhaug.

Les blogginnlegget om trewningen fra Vågsbunnen i Bergen på NIKUs arkeologiblogg:

«Fusk og fanteri i Bergen»

 

TerningenJukseterning – eller en terning ment for et ukjent spill? Selve terning er lagd av tre, og har målene H: 2,1 cm, B: 2,1 cm i topp og 2,2 cm i bunn (dette gjør den skjev), L: 2,1 cm Den veier 16,7 gram, så terningen er relativt stor. Foto: Angela Weigand, UIB
Øvre Korskirkealmenning
FunnstedetTerningen ble funnet under arbeid i denne betongrammen i Øvre Korskirkeallmenning.

Forbud mot spill i 1276

Arkeolog Ingrid Rekkavik har skrevet et blogginnlegg om terningen.

– Det som skiller terninger fra andre spillsaker fra middelalder er at utfallet kun blir bestemt av flaks. Dermed egner terninger seg spesielt godt for pengespill, noe det også har blitt brukt til. Faktisk kan det se ut som om spillkulturen var et så stort problem i middelalderens Bergen, at myndighetene så seg nødt til å forby det, skriver Rekkavik.

Ifølge byloven av 1276 kunne kongens ombudsmenn konfiskere penger på bordet og i tillegg kreve alle deltagere for en halv mark (ca. 107 gram) sølv i bot, dersom gambling ble oppdaget. Det er likevel ingen grunn til å tro at pengespill ikke var utbredt.

I blogginnlegget spekulerer Rekkavik i hvordan en eventuell jukser ble avslørt:

«Det er spennende å prøve å se for seg denne terningens siste spill – ble kjeltringen avslørt? Hvordan var i så fall reaksjon blant deltagerne rundt bordet? Var det et lystig lag blant venner hvor slike overtredelser kunne tilgis mot tilstrekkelig kompensasjon, eller kom det til hissige sammenstøt? Hvordan gikk det til med selve terningen – ble den kanskje sluppet av den nervøse juksemakeren, som ønsket å kvitte seg med bevis? Eller ble den kastet i sinne av en forarget motspiller, til dit hvor den endte opp med å bli funnet over 600 år senere?»

Om utgravningen

Utgravningene i Vågsbunnen er en rekke små og store undersøkelser i Vågsbunnen i Bergen, på vegne av kulturminneforvaltningsmyndigheten Riksantikvaren.

Denne delen av Bergen gjennomgår en rekke omfattende gravearbeider i regi av blant annet Statens Vegvesen, BIR, Graveklubben og Bergen kommune.

_______________________________

For the press: If you have any questions regarding this story or photos – please contact our press officer Thomas Wrigglesworth.