Skrevet av Sanne Bech Holmgaard

I et langstrakt land som Norge med en lang kystlinje har de fleste et forhold til et kystnært område, som bosted, rekreasjonsområde, arbeidsplass og mye annet. Samtidig er havområdene utenfor den norske kysten sted for en omfattende og ekspanderende industri og næringsvirksomhet, blant annet innenfor offshore energi, akvakultur og fiskeri.

Men kystområdene er også viktige områder for kulturarv; materielt i form av de fysiske sporene av menneskelig aktivitet vi i dag kaller kulturminner og kulturmiljø og mer immaterielle verdier knyttet til kulturarv som eksempelvis tradisjoner, stedsidentitet og lokal tilhørighet. NIKU deltok nylig på en workshop i The International Council for the Exploration of the Sea (ICES) hvor det ble diskutert hvordan slike verdier kan inkluderes i planlegging og forvaltning av kyst og havområder.

Ulike interesser og muligheter for konflikt

Sameksistens av næringsaktivitet, viktige økologiske funksjoner og menneskelige interesser gjør at det kan oppstå konflikt mellom ulike interesser og former for bruk. Økende aktivitet i kyst- og havområder har gjort det nødvendig å øke fokus på hvordan marine områder og tilstøtende kystarealer forvaltes og hvordan arealer best fordeles til ulike formål.

Internasjonalt har rammeverk for marin arealplanlegging og integrert kystsoneplanlegging (marine spatial planning og integrated coastal zone management) lagt et grunnlag for hvordan slike områder kan forvaltes.

Kulturelt viktige områder og kulturelle økosystemtjenester

Selv om det er et økende fokus på kulturelle verdier, har disse ikke i like stor grad som økologiske og økonomiske verdier vært synliggjort og tatt med i planleggingsprosesser i kystsonen. En arbeidsgruppe under ICES har utviklet et rammeverk for å kartlegge kulturelle verdier som kulturelt viktige områder. Dette inkluderer en rekke kriterier for å identifisere områder for å kunne inkludere disse i forvaltning og planlegging av kystområder.

I studier av kulturelle økosystemtjenester har kulturarvsverdier vist seg å være et viktig element i det som skaper tilknytning mellom mennesker og det naturlige så vel som det menneskeskapte miljøet vi er en del av. I ICES anbefalingene er blant annet graden av tradisjon definert som et kriterium for kulturelt viktige områder.

Kulturelle verdier under press?

NIKUs deltakelse i ICES’ arbeid for en bedre forvaltning av kyst og havområder har fokus på kulturarvsverdier og hvilken rolle kulturarven kan ha i forvaltnings- og planleggingsprosesser. På den nylig avholdte workshopen var fokus på å videreutvikle rammeverket for identifisering av kulturelt viktige områder.

Arbeidet fokuserte på metoder for å identifisere risiko og konsekvenser for kulturelle verdier basert på casestudier av kystsoneplanlegging i ulike europeiske kontekster. Eksempler fra blant annet norsk kystsoneplanlegging ble diskutert, med fokus på kulturarv knyttet til kyst- og havområder i Nord-Norge.

Slike kulturarvsverdier kan være knyttet til fysiske kulturminner og kulturmiljø, men også direkte til det fysiske miljøet og naturens ressurser, eksempelvis igjennom tradisjonskunnskap, fiskeritradisjoner og stedsidentitet knyttet til bruk av fjæra, kyst og havområder. Slike verdier er viktige for både lokalbefolkningen og besøkende, men kan være vanskelige å kartlegge på en måte som lar seg integrere i forvaltningen.

Hvis ikke slike verdier synliggjøres, kan det være vanskelig å inkludere de planleggingsprosesser hvor andre interesser og verdier, eksempelvis økonomiske, lettere lar seg integrere. ICES arbeid kan være et steg mot en ny måte å kartlegge områder med viktige kulturelle verdier, deriblant kulturarvsverdier.

Vil du vite mer?

Rapporten fra ICES workshopen Vulnerabilities and Risks to Culturally Significant Areas vil bli tilgjengelig her.

NIKUs arbeid med kystsoneplanlegging, økosystemtjenester og kulturelt viktige områder baserer seg på NIKUs forvaltnings-SIS, prosjektet Coreplan, finansiert av Norges forskningsråd, samt Ecco, finansiert av Framsenterets forskningsprogram MIKON.