Bispegata i Oslo strekker seg i dag fra St. Hallvards gate i øst til Kong Håkon 5. gate i vest, og krysser tvers igjennom Gamlebyen i Oslo. Våren 2017 startet Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) arkeologiske utgravninger under Bispegata i forbindelse med Follobaneprosjektet i regi av Bane NOR.

– I middelalderen ble gata omtalt som Biskopsallmenningen. De viktigste gateløpene bestod i middelalderens Oslo av streter og allmenninger, der stretene lå nord – sør, mens allmenningene strakk seg fra høyden rundt Oslo Torg i øst og vestover mot havna, sier Egil Lindhart Bauer som er arkeolog og prosjektleder for utgravningen.

Se video fra utgravningen nederst i denne saken

Fryktet å ikke finne rester av gaten

Fram til i dag har arkeologer og historikere hatt en ganske begrenset kunnskap om Bispeallmenningen i Oslo.

Under prosjekteringen av den pågående utgravningen på Follobaneprosjektet ble det derfor knyttet stor spenning til den videre utgravningen av Bispeallmenningen.

– Deler av gaten ble påvist arkeologisk første gang tidlig på 1950-tallet, men vi var usikre på hvor mye som var bevart i dag. Derfor er vi nå veldig glade for at vi får mulighet til å registrere og lære mer om alle de forskjellige nivåene i dette viktige gateløpet, sier Bauer.

Funn av fundamenter

Hittil har den pågående utgravningen besvart enkelte av våre spørsmål om Bispeallmenningen.

– Vi vet nå at et av gateløpets yngste middelalderske nivåer har vært bygget opp av bolverk av gjenbrukt tømmer. Fra middelalderen kjenner vi bolverk først og fremst som lafta kasser brukt som fundament for sjøboder i havnekanten. Det kom derfor som en overraskelse at bolverk også var blitt brukt til å heve nivået på gaten, skriver arkeolog og utgravningsleder Kristine Ødeby i et blogginnlegg.

I løpet av allmenningens brukstid har det blitt akkumulert jordmasser på hver side av den, så på et tidspunkt har det vært nødvendig å heve nivået på gaten slik at det tilsvarte nivået på husene rundt.

Hvor lenge har Bispeallmenningen vært en ferdselsåre?

NIKU-arkeologene håper nå å komme til bunns – bokstavelig talt – i Bispeallmenningens historie.

– Vi ser nå fram til å grave ut den aller tidligste fasen av gateløpet, slik at vi kan avgjøre hvorvidt det var i bruk i den første fasen av byen, kanskje også før biskopen slo seg ned ved Oslo torg og ga navn til gaten. Under utgravningen stiller vi blant annet spørsmål om hva slags bygninger som hadde fasade ut mot gaten; var disse private eller hadde de offentlige funksjoner, og endrer dette seg gjennom byens historie?, sier Bauer.

Om utgravningen ved Bispeborgen

Utgravningen av området rundt bispeborgen i Gamlebyen er en del av Follobaneprosjektet. Utgravningen er bestilt av Riksantikvaren og finansiert av Bane NOR.

35 arkeologer er i arbeid på utgravningen noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.

Se flere funnbilder på www.instagram.com/niku_archaeology og les blogginnlegget En vandring ned Bispeallmenningen hos forskning.no