Blogg: Slik blir historiske spor brukt i byutvikling
I dette blogginnlegget ser NIKUs grete Swensen på hvordan kulturminner blir brukt i byutvikling i deler av Bergen.
Av Grete Swensen, etnolog og seniorforsker i NIKU, juni 2018
Den original rødbrunetegnsteinsbygningen står fortsatt på sin opprinnelige plass i Damsgårdsveien, men har fått et moderne tilbygg som kan ivareta byplanleggernes ønske om å bygge tettere og høyere.
Det er ikke lenger slik at kulturminner nødvendigvis oppfattes som et hinder for vekst og utvikling. Flere har fått øynene opp for at kulturminner og kulturmiljø kan by på nye muligheter. Kulturminner som ressurs er blitt en aktuell tematikk som nå diskuteres utenfor kulturminneforvalternes egne rekker.
Jeg har ønsket å få mer innblikk i hva som betraktes som historiske spor når større utbyggingsprosjekter igangsettes i by og i hvilke former de blir ivaretatt og formidlet. Utgangspunktet er tre utviklingsprosjekter i Bergen som befinner seg i ulike faser av gjennomføringen; Solheimsviken, Småpudden og Nye Laksevåg. Forskningsspørsmålene jeg har stilt er: Hvordan blir historien formidlet i dagens by? Er det mulig å fortette samtidig som en tar vare på kulturminner i byen?
Les hele blogginnlegget på #kulturminnebloggen hos forskning.no