Fiskeriforvaltning har ofte blitt karakterisert av reguleringspolitikk som baserer seg på bredt funderte løsninger med hensikt å løse en rekke problemer. I følge en internasjonal gruppe forskere kan dette ha utilsiktede – og uheldige – konsekvenser.

Forskergruppen har nylig publisert en artikkel om det de kaller «the panacea mindset», som på norsk kan oversettes med «universalmiddeltankegang», i Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS).

– Budskapet er en advarsel mot patentløsninger i fiskeriforvaltning, og for så vidt all forvaltning av felles ressurser, sier Einar Eythórsson, forsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Kvotehandel kan skape problemer

Eythórsson er medforfatter på artikkelen, hvor forskerne tar for seg ressursøkonomien som innenfor fiskeri har gått inn for omsettelige kvoter og rettigheter i mange land. De hevder at et slikt system har blitt tilnærmet allment akseptert som økonomisk effektivt og bærekraftig innen fiskeriforvaltningen. Dette til tross for at det også har sine svakheter.

For forskergruppen viser til flere eksempler på hvordan fiskekvoter som kjøpes og selges mellom individuelle aktører kan ha uheldige konsekvenser for lokalsamfunn. I Kodiak i Alaska har for eksempel noen få båteiere har tilegnet seg uforholdsmessig mye makt over mannskap og lokalsamfunn ved å kjøpe opp rettigheter. På Island ble slike kvoter brukt som sikkerhet for lån og var en stor bidragsyter til den økonomiske kollapsen i landet under finanskrisen i 2008.

Som et steg på veien bort fra patentløsninger, foreslår forskerne lett tilgjengelige og åpne online databaser med sjekklister, case-studier og andre ressurser som kan brukes til å utvikle løsninger som er spesielt tilpasset de ulike tilfellene.

Erfaringene er relevante også utenfor fiskeriforvaltningen

Eythórsson ser overføringsverdi av erfaringene gjort i fiskeriforvaltningen til forvaltning av andre fellesressurser.

– Overføring av omsettelige rettigheter til bruk av tidligere felles naturverdier til private aktører, som vi allerede ser i fiskeri- og havbruk, blir nå også lansert som en patentløsning i miljøforvaltningen i form av betaling for økosystemtjenester, sier han.

Forskeren antyder at oppdeling av miljø og kulturlandskap (kulturelle økosystemtjenester) i prissatte tjenester kan bane veien for omsettelige rettigheter også på miljøfeltet.

– Det er viktig å analysere og lære av erfaringene med slike løsninger innenfor fiskeriene for å overskue konsekvensene av dem, avslutter Einar Eythórsson.

 

Artikkelen “Moving beyond panaceas in fisheries governance” kan leses hos PNAS.

Referanse

Young, Oran R. et al. Moving beyond panaceas in fisheries governance. Proceedings of the National Academy of Sciences, Aug 2018, 201716545; DOI: 10.1073/pnas.1716545115