18. oktober åpner ANI – Silkeveiens glemte by på Historisk museum i Oslo. Utstillingen viser bilder av ruinbyen og beskriver hvordan man kan redde kulturarv i utsatte områder i verden.

Det har i mange år vært et anstrengt forhold mellom Tyrkia og Armenia. Før første gang i nyere tid samarbeider imidlertid nabolandene om et stort kulturelt prosjekt. Arbeidet støttes av Norsk utenriksdepartement og Norsk institutt for kulturforskning, og håpet er at kulturelt samarbeid kan bidra til bedre relasjoner mellom landene.

Begge land er enige om at den kulturarven må bevares for ettertiden. Norsk UD har de siste årene bevilget penger til samarbeidsprosjekter mellom armenske og tyrkiske eksperter: Arkitekter, eksperter på middelalder, historikere og armenske steinhuggere jobber nå i fellesskap for å restaurere ruinbyen. På sikt håper Tyrkia at Ani kan bli et viktig turistmål.

En gammel storhet

Ani var hovedstaden i det armenske kongedømmet og lå på silkeveien mellom Kina og Europa. Byen blomstret på 900- og 1000-tallet, samtidig med vikingtiden i Skandinavia.

Da silkeveien opphørte som handelsrute mellom øst og vest mistet byen sin sentrale rolle. Byen ble nå offer for erobringer og naturkatastrofer. Jordskjelv ødela store deler av den praktfulle arkitekturen. Etter som århundrene gikk, ble Ani fraflyttet og glemt. De bevarte restene etter bymurer, kirker, offentlige bygninger, broer og skysstasjoner vitner om stor velstand.

Byen var rikt utsmykket med relieffer og dekorasjoner. På broer, tårn kirker og andre bygninger sees geometriske mønstre og planteornamenter, kors og dyrefigurer. Noen av de rike veggmaleriene i kirkene er bevart, og de viser hvordan ulike stiler har smeltet sammen i Ani.

Mens Ani i flere hundre år var glemt og utilgjengelig på grunn av politiske konflikter, kan vi i dag vandre blant ruiner etter praktbygg som kirker, klostre og høye bymurer.

I 2016 kom byen på UNESCOs verdensarvliste.

Mer informasjon om utsillingen hos Kulturhistorisk museum