Funnet av fem langhus, minst 10 gravhauger og det som sannsynligvis er et vikingskip har gått verden rundt de siste dagene. Og det er mange som nå har fått øynene opp for teknologien bak funnet.

Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene, kartlegger arkeologene områder som skiller seg ut fra omgivelsene – såkalte anomalier.

– En anomalie er her rett og slett noe som skiller seg fra det som ligger rundt. På Gjellestad var dette en klar skipsformet anomali som ligger sentrert midt i en gravhaug, sier Lars Gustavsen som er arkeolog i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

Georadarsystemet som ble brukt er av typen MIRA fra Guideline Geo og videreutviklet til bruk for arkeologiske formål av det internasjonale forskningsinstituttet «Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI)». LBI har vært en partnerorganisasjon av NIKU siden 2010.

Både teknologi og tolkning

Georadaren sender ut radarsignaler som tegner seg ned igjennom jordlagene, når de møter motstand blir deler eller hele signalet reflektert tilbake til en mottaker. Resultatet blir gråskala bilder for hver femte cm nedover i jordlagene.

– De lyse delene av bildet er der signalet penetrerer undergrunnen jevnt og bare forsvinner ned i undergrunnen. De mørke delene er der signalet blir reflektert tilbake på grunn av endringer i lagdeling eller strukturer i undergrunnen. Når vi setter de enkelte resultatbildene sammen til en animasjon kommer anomaliene fram på en lettforståelig måte, sier arkeolog i NIKU, Erich Nau

Georadaren måler først og fremst endringer av fysiske egenskaper – arkeologiske objekter eller konstruksjoner blir dette først når en arkeolog har tolket materialet.

Videre tolker arkeologene resultatene for å vurdere om de kanskje kan representere arkeologiske strukturer under bakken. Slik kan man få en pekepinn på hvor det eventuelt kan være verdt å gjøre nærmere undersøkelser.

Resultatene avhenger av flere forhold

Hvor gode disse resultatene blir, avhenger av flere faktorer. Både jordsmonn, fuktighet i jorda og dybde har noe å si, det samme har moderne strukturer og forstyrrelser i området.

På Gjellestad har arkeologene to datasett, en mindre del av området ble undersøkt allerede i april da det var relativt vått. Et fullstendig datasett ble samlet inn i august da det var ganske tørt. Den store forskjellen av fuktighet i undergrunnen reflekteres også i resultatene i følge Gustavsen og Nau.

– I datasettet fra april da det var veldig vått ser vi mer av det vi tror er båtens kjøl. Vi så mindre av det i august da det var tørt. Og vi tror at det er fuktigheten på eventuelt treverk som spiller inn her, sier Nau.

Hva skjer videre på Gjellestad?

Arkeologene fra NIKU ønsker nå å gjøre flere undersøkelser på området. I tillegg til ytterligere georadarundersøkelser vil de også ta i bruk en rekke inngrepsfrie digitale metoder.

Georadaren reagerer mest på såkalt dielektrisk permittivitet, som er en egenskap i jordsmonnet og i de arkeologiske strukturene under bakken.

– Ved bruk av andre geofysiske metoder, som ekesempelvis geomagnetikk eller elektromagnetisk induksjon vil det være mulig å samle ytterlige informasjoner om magnetiske og elektriske egenskaper av undergrunnen. Noe som kan potensielt gir mer og andre informasjoner om bevaringsforhold av skipsfunnet og plassering av jerngjenstander, sier Nau

Nau og Gustavsen ønsker å finne ut mest mulig ved bruk av inngrepsfrie metoder før det evetnuelt skal graves på området.

– Dette kan sammenlignes med inngrepsfrie medisinske undersøkelser som røntgenbilder før en kirurg eventuelt begynner med selve operasjonen.

Riksantikvaren har kjøpt fri grunneier og bonde Olav Jellestad i et år for at det skal gjøres flere undersøkelser på Viksletta.