Oppgraderingen av Kong Oscars gate og Vågsbunnen har gitt arkeologene ny kunnskap om Bergen i middelalderen.

Kong Oscars gate, som i middelalderen var kjent som Sutarestretet, fremstår i ny drakt, og bergenserne kan nå gå på nylagt brostein og nyte gaten med betraktelig mindre trafikk enn før.

Arbeidet med opprustningen av gaten har pågått i to år og ble avsluttet på tampen av 2018.

De arkeologiske utgravningene som har fulgt oppgraderingen av gaten er nå gått over i etterarbeidsfasen.

Men arkeologene har allerede fått mye å fundere på. Her er et lite tilbakeblikk på de siste to årene.

Rester av Bryggen fra 1200-tallet

I krysset Vetrilidsallmenning / Kong Oskars gate gjennomførte NIKUs arkeologer en mindre undersøkelse i forbindelse med utskifting av rør i 2016.

Her avdekket arkeologene laftekasser fra 1200-tallet som har fungert som fundamentet for en ekspanderende kaifront mellom Bryggen og Vågsbunnen.

– Tidligere gikk Vågen helt inn til Domkirkegaten, med Korskirken på et nes, og da er det interessant å se for seg kaifronten her i sin tid hvor Vågsbunnen og bryggesiden vokste sammen til å bli en sammenhengende kaifront med en stadig mer utfylt indre del av Vågen, sier arkeolog Per Christian Underhaug som er utgravningsleder i NIKU.

Bergensk vannhåndtering

I Øvre Korskirkeallmenningen har arkeologene dokumentert allmenninger og gateløp fra ca 1550 til slutten av 1000-tallet.

Arkeologene er spesielt opptatt av noen fint oppbygde middelalderske vannrenner som har vært koplet sammen.

– Det virker som om det har vært et formål å holde vannet reint ved at flere av dem har bunnplanker i tillegg til tre planker langs sidene for at det ikke skal sige ut, eller inn i rennene i tillegg til et lokk som har vært festet med treplugger, forklarer Underhaug.

I tillegg til allmenninger og infrastruktur har arkeologene også funnet flere gjenstander som spillebrikker, matavfall og sko som tyder på at dette har vært et område med mye ferdsel og aktivitet.

Det var også her de gjorde funnet av terningen som fikk mye medieomtale.

– Vi tror den kan være en jukseterning, eller et terningspill vi ikke er kjent med i dag, sier Underhaug.

Gullring og tekstiler

I Kong Oskars gate 22 gjennomførte NIKU en utgravning i forbindelse med etablering av bossnett i mai 2016.

– Det var blant annet her vi fant den etterhvert så berømte gullringen med innfattet ametyst, sier Underhaug.

Denne typen ringer sees ofte i sammenheng med det geistlige, og blir kalt for biskopsringer i flere skriftlige kilder.

– I tillegg til ringen så har vi også funnet det som tyder på at det kan ha vært et varelager eller utsalgssted for tekstilvarer, med blyplomber, med våpenseglene til flere hanseatiske byer blant annet Leiden og Osnabrück, forteller Underhaug.

Gamle graver på domkirkeplassen

På Domkirkeplassen dokumenterte arkeologene det som er den eldste brosteinsbelagte gaten i Bergen og muligens i Norge.

Under brosteinen så fant de noen graver med helt enkle kister, der det kun er bevart noen tenner etter de gravlagte.

– Der har arkeologene ingen dateringer enda, men dette skal bli analysert, og formidlet, når resultatene kommer, lover Underhaug

Fant mer gull i Domkirkegaten

NIKUs arkeologer har også gravd på en tomt i domkirkegaten der det skal bygges hotell. Her fant de overraskende mye gull:

– Vi fant over 100 gram gull i tillegg til verktøy for finsmedarbeid, eller gullsmedarbeid.

Dette området brant omtrent på midten av 1200-tallet, og arkeologene tror nå at det er grunnen til at så mye gull har blitt liggende igjen.

Det var en stor bybrann i 1248, så det var mest sannsynlig den brannen som også har rammet gullsmeden i Domkirkegaten.

– Det er også interessant siden i ca 1280 blir tomten leid ut til de tyske skomakerne, så da vet vi at før skomakerne fikk leie området, så har det vært gullsmed- og finsmedaktivitet her, sier Underhaug.

Fransiskanermur og bispebrønn?

En av de siste utgravningene i forbindelse med oppgraderingen av Kong Oscars gate, var i krysset i enden av Kong Oskars gate ved Nygaten.

Der skulle det senkes ned en stor vannkum som ga gode muligheter til å se tilbake i tid.

– Her ble det dokumentert en 1,4 meter bred mur som er veldig interessant. Vi ser den i sammenheng med fransiscanerklosteret, forteller Underhaug.

Ting tyder på at det kanskje kan være en nyttemur rundt anlegget. Den er bygd på litt ustø grunn og det er heller ikke noe tegn til bruk av mørtel eller bindemiddel.

– Vi har ved hjelp av Øystein Jansen fra Universitetet i Bergen funnet ut at steinen i muren mest sannsynlig kommer fra en gneisåre som går rett bak Domkirken, så her er det tatt i bruk helt lokale steiner for å bygge denne muren, sier Underhaug.

Også her i området skal det være en veldig god drikkevannsåre hvor folk fra byen kom for å hente vann.

– Bispebrønnen skal ha rent ned i en tønne her i området. Og det vi fant var et hull i muren og en tønne, så det er veldig sannsynlig at det er bispebrønnen som det er snakk om i skriftlige kilder, avslutter Underhaug.