Arkeologene fra Norsk institutt for kulturminneforskning regner med å få omfattende ny kunnskap om både brygger, båter og byen innenfor.

– Arkeologisk materiale som vi finner i undervannslagene er ofte fantastisk godt bevart, og kan gi oss unike øyeblikksbilder fra livet for 700 år siden, sier NIKU-arkeolog Håvard Hegdal som er prosjektleder for utgravningen.

– Området vi skal grave dekker dessuten utviklingen under svartedauden, og kan avsløre mye om utviklingen i byen etter en katastrofe som tok livet av opptil 2/3 av alle som bodde her, sier Hegdal.

Denne uken gikk startskuddet for prosjektet. Arbeidet i Bispevika gjøres på vegne av og i samarbeid med Oslo S Utvikling (OSU), og det foregår i området som snart vil binde sammen Sørenga med resten av Bjørvika og byen.

Bakgrunnen for utgravningen er at OSU i løpet av de neste fem årene skal bygge 755 leiligheter og utvikle 10.000 kvadratmeter med forretninger og serverings- og kulturtilbud på historisk grunn.

– Vi er glad for å kunne bidra til det spennende arbeidet med å avdekke viktige deler av Oslos historie og kartlegge middelalderbyen, sier prosjektleder Karl Jon Sørli i Oslo S Utvikling.

Håper å finne ‘pestskip’

Dateringer fra boreprøver viser at utgravningsfeltet dekker en tidsperiode fra 1300-tall i øst og utover på 1600-tallet i vest.

Denne perioden spenner over senmiddelalderen og svartedauden, og ellers i middelalderbyen er denne tiden ofte både mangelfullt representert og dårlig bevart.

– Beskrivelser av pestens herjinger forteller at båter sank i havnene uten mannskap, og i området er det teoretisk mulig å finne vrak fra katastrofen rundt 1350. Skulle noen skip ha sunket lenger ute i vika, vil det potensielt kunne være både last og rigg bevart, sier Hegdal.

Selv om et slikt vrak er en ønskedrøm, håper arkeologene likevel å få mer kunnskap om hvordan pesten påvirket middelalderbyen.

– I flere av NIKUs utgravninger de siste årene er det funnet indikasjoner på fraflytting og sammentrekning av byens bebodde arealer i senmiddelalder. Vi kan altså kanskje forvente en kraftig reduksjon i havneutviklingen i denne perioden, sier Hegdal.

Svar på spørsmål om Oslos strandlinje og bygater?

Tiltaksområdet ligger vest for en relativt lite kjent del av middelalderbyen. Samtidig er det kjent at bryggeanleggene fulgte veiløp utover i vika.

– Bryggene vi finner vil dermed gi verdifull informasjon om byen og allmenningene som strakk seg opp mot øst. Også bryggeanlegg fra 15–1600-tall vil ha verdi som middelalderkilder, siden de kan vise hvor gateløpene lå flere århundrer tidligere, sier Hegdal.

Arkeologene håper å få svar på dette og en rekke andre faglige spørsmål.

– Hva skjer med havna etter svartedauden? Hva skjer med gjenstandskulturen når så mange døde, og hva kan eventuell søppeldumping fra datiden fortelle om middelalderbyen? Vi har mange spørsmål og gleder oss til å lete etter svarene, sier Hegdal.

Digital formidling av utgravningen

NIKU skal lede deler av utgravningene, mens Norsk Maritimt Museum skal ha ansvaret for den delen som ligger lengst mot vest.

– Utgravningen blir også sølete, trang, og vil ha høyt tidspress, men vi vil bruke ny teknologi og nye analysemåter for å hente ut informasjon som ville vært utenkelig for bare få år siden, sier Hegdal.

Publikum har ikke adgang til selve utgravningsområdet, men NIKUs arkeologer vil formidle resultater underveis gjennom blogg, nettside og sosiale medier i tillegg til å holde pressen informert.