Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019 og forholdet mellom natur, klima og miljø på den ene siden og kultur og urbanisering på den andre er i vinden som aldri før.

Nå blir hovedstaden møtested for forskere, fagfolk og andre interesserte som vil se tilbake i historien og forsøke å forstå mer av dynamikken mellom natur og kultur i middelalderbyene.

Vær og klima spilte en viktig rolle også i middelalderen

– En av problemstillingene vi vil diskutere, er hvordan klimaendringer, for eksempel den lille istid, påvirket etableringen og utviklingen av byer i middelalderen, sier Stefka Eriksen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Hun er en av arrangørene bak den internasjonale konferansen «Nature and Culture in Medieval Towns» som går av stabelen 6. – 7. mars.

– En av foredragsholderne vi har invitert, vil for eksempel snakke om hvordan middelalderbyer i England rigget seg for å vedlikeholde og reparere infrastruktur som ble utsatt for stadig nedbryting av vind, is, tidevann og nedbør, for ikke å snakke mer kritiske hendelser som flom.

– Da klimaet i Europa endret seg til å bli kjøligere og mer ekstremt samtidig som pesten krevde store deler av befolkningen, måtte det endringer til for å holde tritt, sier Eriksen.

Også på mer hjemlige trakter spilte vær og klimatiske forhold en rolle i bymenneskenes hverdag:

– Vi vet at det regner mye i Bergen, og det gjorde det også i middelalderen. Hvordan håndterte egentlig middelalderens bergensere byens famøse nedbørsmengder?

– Dette er temaer som vi vil dykke ned i på konferansen, sier Eriksen.

Byenes utvikling var avhengig av naturen og naturressurser

Da middelalderbosetninger utviklet seg til å bli mer og mer urbane, var det flere måter naturen spilte en rolle. Både omkringliggende landskap, geologiske forhold og topografi hadde betydning for hvor og hvordan byene utviklet seg.

– I det vi i dag kjenner som Trondheim, utviklet for eksempel de tidlige urbane bosetningene seg i samspill med Nidelvas elveløp. Både planlagt landutfylling og kanskje mindre planlagt avfallsdumping i elva var med på å gi middelalderbyen form, sier NIKU-forsker Elise Naumann, som er medarrangør av konferansen.

– Videre kan arkeologisk materiale vise oss hvordan landbruk og natur etter hvert måtte vike plass for bybebyggelse i takt med at byen vokste.

I tillegg var det avgjørende hvilke ressurser som var tilgjengelige for de urbane middelaldermenneskene.

– Hvilken betydning hadde ressursene man hadde til rådighet for å bygge med, handle med, dyrke og spise? Og hva vet vi om menneskelige ressursene som fantes og hvordan livsstilen endret seg i takt med urbaniseringen? spør Naumann.

Selv skal hun snakke om mat og sosial dynamikk i norske middeladerbyer på konferansen.

Klima- og miljøministeren åpner

Konferansearrangørene gleder seg til to dager med både korte og lengre foredrag fra arkeologer, historikere, tekstforskere og kunsthistorikere som alle drar opp nye spørsmål om middelalderbyene.

– Vi har vært så heldige å få Klima- og miljøminister Ola Elvestuen til å åpne konferansen for oss, og dette er stor stas. I tillegg vil vi understreke at konferansen er åpen for alle som er interesserte i melde seg på, avslutter Stefka Eriksen og Elise Naumann.