Høsten 2018 fikk NIKU i oppdrag fra Riksantikvaren å utvikle en praktisk metode for å gjennomføre kulturhistorisk stedsanalyse som integrerer fremtidens klimatrusler med utgangspunkt i DIVE-metoden. NIKUs Maja Granberg har hatt ansvar for analysen.

– DIVE er en metode som i utgangspunktet dreier seg om å skaffe kommuner, fylkeskommuner og andre som jobber med stedsplaner kunnskap om kulturminner. Ved bruk av kulturhistorisk stedsanalyse – DIVE-metoden – finner vi fram til stedes kulturhistoriske særpreg, og kommer med forslag på hvordan disse kan forsterkes og være relevante i planprosesser, forklarer Granberg.

Pilotprosjektet med en klima-DIVE var et forsøk på å ta dette et steg videre, og skape et verktøy for å ikke bare ivareta og aktivere kulturminner generelt, men også registrere effekter av klimaendringer på kulturarv og vurdere klimatilpasninger i planarbeid som ivaretar kulturhistoriske særtrekk.

– I Lillestrøm hadde vi allerede gjennomført en grunnleggende kulturhistorisk stedsanalyse på vegne av Skedsmo kommune. Å ha gjort en ordinær DIVE ligger til grunn for den videre klimaanalysen. Det kulturhistoriske særpreget og kulturminnene i Lillestrøm vi fant fram til i den første analyserunden, var det vi bygde videre på, sier Granberg.

Gjennomføring av klima-DIVE

Kulturhistorisk stedsanalyse har de fire trinnene beskrive, fortolke, vurdere og aktivere. Disse ble brukt til å registrere effekter av klimatrusler på kulturarv.

I den kulturhistoriske klimaanalysen begynner man med å skaffe kunnskap om hvordan klima har vært og er på det aktuelle stedet. Videre bygger man videre på denne kunnskapen, og beskriver hvordan klima har formet stedets historie. Er det spesielle klimarelaterte hendelser som har formet stedet, som for eksempel store flommer, skal dette tas med her.

Etter den grunnleggende kunnskapen om stedets klimahistorie er kartlagt, er målet med analysen å finne ut av hvilke kulturhistorisk verdifulle områder og klimautsatte områder som overlapper hverandre. Hva er områdenes tålegrenser og sårbarheter? Hvilke kulturminner er spesielt utsatt for klimaendringer og hva er potensielle framtidige scenarier?

I den siste delen av analysen defineres det tiltak som kan dempe effektene av klimaendringene. Hvilke overordna strategier, prinsipper og tiltak skal ligge til grunn for planprosessene om man vil beskytte kulturminner for klimaendringer? Og hva kan vi lære av historien?

Framtidens klima i Lillestrøm

Maja Granberg sier at både historien og klimaprognoser viser at flom er store problemet for Lillestrøm.

– Frem til år 2100 kommer trolig gjennomsnittlig årstemperatur i Oslo og Akershus til å øke med fire grader. I tillegg er det bergnet at årsnedbøren på samme periode kommer til å øke med 20 prosent. Alt i alt kommer risikoen for flom i Lillestrøm til å øke betraktelig.

I fremtidens klima med høyere temperaturer og mer nedbør er noe av det viktigste å unngå at vann kommer i nærheten av materialer som kan utvikle fuktrelaterte skader, samt å jevnlig vedlikeholde bygninger. Flomsikringer kan integreres i byutviklingen av Lillestrøm. God varsling og flomsikring av både enkeltbygninger og kulturmiljøer er viktig.

Historisk byggemønster god flomsikring

I 1947 utformet Bjarne Tøien den hagebyplan som fortsatt preger Lillestrøm. Boligområder med hager, parker, alleer og hekker, kvartals- og småhusbebyggelse og en gatestruktur med rutenettmønster og lett buete gater, er typiske trekk for hagebyidealet som fortsatt karakteriserer Lillestrøm. Opprettholdelse og ytterligere beplanting og gjenskaping av grønne strøk kan brukes som tiltak for å håndtere den fremtidige økede nedbøren i området.

Analysen viste at den historiske utviklingen av byen og tilhørende byggeskikk kan være viktige i forbindelse med utvikling av Lillestrøm i fremtidens klima.

– Bygninger i Lillestrøm har opprinnelig vært plassert i høyereliggende strøk og byen har vokst frem ved elven grunnet sagverksindustriens behov for vann og vannveier. Videre har mange eldre bygninger i Lillestrøm vært kjellerløse eller med fundamentering av naturstein på søyler. I fremtidens utvikling av sentrale deler av Lillestrøm kan man vurdere å bruke samme tankegang, forteller Granberg.

Mer informasjon om kulturhistorisk stedsanalyse finner du på disse sidene.