Sammen med Vang Historielag har fagfolk og forskere fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) laget en digital løsning for å kartlegge historiske stedsnavn og husmannsplasser i Vang i Hamar kommune.

I databasen legger lokalkjente og interesserte inn tilleggsinformasjon i form av tekst og bilder på dugnad. Systemet kan også kombineres med ulike kartløsninger, som historiske kart og flyfoto.

– Vi har opplevd et stort engasjement rundt løsningen – og har fått inn veldig mye informasjon som vi ellers ikke vill fått inn. Dette viser også at historielag og forskere kan ha stor glede av et samarbeid, sier Nils Aage Hafsal som har utviklet verktøyet i NIKU.

Nå ønsker de å tilby tjenesten til flere historielag, forskere og interesserte.

En skattekiste fra tidligere tider

I en bloggpost på Kulturminnebloggen hos forskning.no skriver Hafsal og hans kollegaer at historiske stedsnavn også kan gi mer informasjon om hvordan man forsto verden omkring seg.

Et eksempel som trekkes frem er plassen Elverhøi i Vang som i dag ligger midt i en avkjørsel på motorveien.

– Elverhøj var opprinnelige navnet på et dansk skuespill fra 1828, altså 15 år etter Danmark-Norge unionen opphørte. Det handlet om en alvekonge som bytter om på folks barn med alle mulige forviklinger som resultat. Skuespillet ble straks utrolig populært i både Danmark og Norge og det har gitt navn til en rekke husmannsplasser fra midten av 1800-tallet, skriver de i bloggen.

Ifølge forfatterne kan navnene kan si noe om hva menneskene bak husmannsplasser identifiserte seg som.

– Kunne man like gode nasjonale dyder, så kunne man kalle sin husmannsplass Elverhøi. Trodde man på at enhver var sin egen lykkes smed, kunne man gi samme sted navnet Lykkens Prøve. Eller higet man etter vikingetidens storhet, kunne Breidablikk være navnet. Men her ved Vienkrysset ble det altså Elverhøi, og viser til en glemt kulturarv som ikke vil kunne gjenkjennes uten dette navnet. Alle stedsnavn gir oss mulighet for historisk innsikt, ikke bare inn i en tidsperiode, men også i et tankesett, skriver de videre.

Ved å se på husmannsplasser får forskerne en unik mulighet for å se på fra eldre tider, men samtidig innenfor en tidsramme som vi stadig har levende minner fra.

I studien av husmannsplasser har forskerne derfor mulighet til – gjennom lokal dugnad – å få informasjon om hvordan man utformet stedsnavn på en måte som en ikke har med navn dannet for 1000 eller 2000 år siden.

Vil registrere stedsnavn før de blir glemt

Det er spesielt mange i landbruket som holder gamle navn på sletter, tufter og andre områder i bruk.

Når stadig flere gårdsbruk legges ned og slås sammen står disse navnene i fare for å forsvinne for alltid.

Teknologien kan være den eneste redningen. I arbeidet med Vang Historielag ble kunnskap overført fra muntlige historier og papirformat til den digitale kartportalen.

– Metoden gjør det mulig å synliggjøre en usynlig kulturarv, med navn på forlatte husmannsplasser og andre betegnelser som var viktig i det gamle bondesamfunnet, skriver forfatterne i blogginnlegget.

NIKU har fått med seg Peder Gammeltoft som er leder av Språksamlingene ved Universitetet i Bergen.

Sammen jobber de nå for å utvikle og tilby den digitale tjenesten som et verktøy til resten av landet.

Kilde: Digital formidling av historien i Vang – Nytt liv til en usynlig kulturarv, Kulturminnebloggen – forskning.no