På jakt etter Trondheims skjulte strandlinje. Utgravning av Kjøpmannsgata.
NIKUs arkeologer skal nå grave ut Kjøpmannsgata 36-38 i hjertet av Trondheim. Det gir en sjelden anledning til å undersøke en del av middelalderbyen man har få arkeologiske kilder på.
De siste års arkeologiske undersøkelser i Trondheim av blant annet Torvet og Søndre gate, med funnet av Klemenskirken, har gitt ny informasjon om byens utvikling fra middelalderen og opp til reformasjonen. Likevel er det fortsatt flere hull i kunnskapen om byen. Når NIKU nå setter i gang med utgravningen av Kjøpmannsgata 36-38 gir dette en unik sjanse til å tette noen av disse hullene, mener prosjektleder Silje Sandø Rullestad
– Utgravningen vil gi en sjelden anledning til å undersøke en del av middelalderbyen som tidligere i liten grad er dokumentert arkeologisk. Mesteparten av dagens kvartaler og tomter i denne bydelen nord for Dronningens gate og øst for Krambugata er fullstendig utsjaktet og utbygd, og sporene etter middelalderbyen er for lengst forsvunnet.
Kjøpmannsgata 36-38 undersøkes i forbindelse med nybygg på tomta. Her kommer Kjøpmannsgata Ung Kunst, et kommende kunsthus som blant annet skal romme utstillingslokaler for uetablerte kunstnere.
Riksantikvaren er oppdragsgiver for utgravningen.
Kartlegging av naturtopografi, strender og viker
NIKUs arkeologer håper blant annet å finne ut hvor strandlinjen lå i vikingtid og middelalder, og påvise beliggenheten til en vik som tidligere gikk ut fra Nidelva. Et spørsmål de også stiller er om dette har vært en farbar vik for fartøy, og om den kan ha vært i bruk som naturhavn eller opphalingssted.
Ut fra tidligere arkeologiske funn i den allerede kartlagte søndre vik er det grunn til å tro at det mellom disse vikene lå en kaupang – en markedsplass – i vikingtida. Mye tyder på at området mellom søndre og nordre vik alt mot slutten av 900-tallet var sentralt i etableringen av kaupangen. I denne sammenhengen er eiendommen Kjøpmannsgata 36 og 38 en viktig puslespillbrikke.
– Eldre opplysninger tilknyttet kvartalet er fragmenterte og mangelfulle, så her kan den arkeologiske undersøkelsen gi mange svar når det gjelder den tidligste utviklingen. Fra andre utgravninger vet vi allerede en del om områdene nord og sør for Kjøpmannsgata 36-38, og vi er spente på hva denne undersøkelsen kan tilføre av ny kunnskap, sier Sandø Rullestad
Potensielt område for skipsbygging
Sverres saga nevner skipsbygging på Ørene, som ligger litt lenger nord for Kjøpmannsgata 36-38. Her vet man at det også i høymiddelalderen har vært metallverksted.
– Hvis vi finner spor etter metallhåndverk som esser og smieavfall, samt båtnagler og bearbeidet tre, er det grunn til å tro at området kan ha blitt brukt til skipsbygging. Slike funn kan gi et mer helhetlig bilde av hvordan ulike deler av byen har blitt brukt og utviklet seg, legger Sandø Rullestad til.
Sandø Rullestad håper også at området kan gi mer informasjon om senmiddelalder og perioden som sannsynligvis var Trondheims økonomiske nedgangstid. Fra den tiden finnes det per i dag få historiske og arkeologiske kilder.
Usikre bevaringsforhold
Grunnen i området har et høyt innhold av sand og sannsynligvis dårlige bevaringsforhold. Prosjektleder Sandø Rullestad trekker fram hvordan naturvitenskapelige metoder som mikromorfologi og paleobotanikk derfor er en vesentlig del av arbeidet
– De naturvitenskaplige undersøkelsene vi gjør underveis og i etterkant er vesentlige i et område med dårlige bevaringsforhold. Mye organisk materiale er sannsynligvis brutt ned, og da tyr vi til blant annet laganalyser, C14-dateringer, makro- og pollenanalyser for å finne svar.
Totalt skal 11 arkeologer arbeide med de ulike delene av utgravningen som skal pågå fra juni til oktober.