I forbindelse med opprydningsarbeidet etter gruvedriften i Svea på Spitsbergen, har NIKU fått i oppdrag fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani å dokumentere kulturmiljøet knyttet til kullgruvedriften i Svea digitalt.

Nå er feltteamet i gang på Svalbard, og assisterende prosjektleder Anne-Cathrine Flyen melder om en vellykket oppstart:

– Den første uken av feltarbeidet i Svea har gått veldig bra. Dette var planlagt som en «oppstartsuke» der hovedoppgavene var å rigge hele prosjektet og etablere gode rutiner og systemer. Vi har fått prøvd ut alle dokumentasjonsmetodene i felt og etablert rutiner og systemer for kontroll-prosessering og lagring av data. Det kommer til å bli enormt mye data, så det er svært viktig å være ryddig fra første stund.

Tverrfaglig team

Oppgaven i dette prosjektet er å dokumentere alle bygninger og konstruksjoner i kulturmiljøet rundt gruven digitalt. Målet er at dataene som samles inn skal brukes til å lage en tredimensjonal digital modell av hele gruveområdet.

Til dette trengs en rekke ulike dokumentasjonsmetoder og tverrfaglig kompetanse.

– Vi har bygget et veldig bra team på tvers av fem avdelinger i NIKU; Digital arkeologi, Arkeologiavdelingen, Bygningsavdelingen, Nordområdeavdelingen og Stab, skryter den assisterende prosjektlederen.

– I tillegg har vi fått med oss forsterkninger fra NIKUs samarbeidspartner innenfor digitale arkeologiske metoder, østerrikske Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection.

Ulike metoder må snakke sammen i samme modell

Sammen skal prosjektgruppa bruke flere forskjellige metoder for å samle inn digital dokumentasjon fra Svea. Både dronefoto/fotogrammetri, fotogrammetri fra bakken og skanning fra bakken tas ibruk. For å få det hele til å finne sammen i en helthetlig modell, må alt som skal dokumenteres georefereres.

– Georeferering er en standardisert metode for hvordan man entydig angir plassering av en bygning i forhold til virkelighetens koordinator. Det vil si at vi må plassere bygningen helt riktig rent geografisk slik at alle de forskjellige dokumentasjonsmetodene kan levere data til det samme bygget og til det samme grunnlagskartet, forklarer Flyen.

En og en bygning dokumenteres og legges deretter inn i et tredimensjonalt kart.

Til slutt skal datane samles i en digital 3D-modell, som skal kunne oppleves av publikum ved hjelp av VR-briller eller på skjerm. Der skal man kunne gå rundt i Svea og oppleve gruvebyen, kullkaia, lasteanlegget og inngangen til gruva.

Feltarbeid på Svalbard er ikke som feltarbeid andre steder

Når man arbeider i arktiske forhold, er det mange forhold man skal ta hensyn til. Selv om kalenderen viser sommer, påvirker vær og vind muligheten til å bruke utstyret. Dette fikk feltteamet merke den første uken.

– Det har vært vått og mye vind denne uken, og fredag klarte vi ikke å jobbe så mye ute. Vi har hatt vindstyrker opp i 20 sekundmeter og til dels mye regn. Utstyret er fintfølende og klarer ikke å håndtere så mye vind, og dersom det er for mye regn vil kameraene fokusere på regndråpene og ikke det vi ønsker å dokumentere, forteller Flyen.

Hun påpeker at de likevel har klart seg bra, og kommet godt i gang.

– Vi har nå allerede flere bygninger der alle metoder er tatt i bruk, forsikrer hun.

Og det er ikke bare værforholdene som kan skape problemer for feltarbeiderne – isbjørn er også en reell fare på Svalbard. Selv om oppdragsgiver stiller med «bjørnevakt» under arbeidet, må alle som skal arbeide i felt i Svea ha sikkerhetskurs som inkluderer våpenhåndtering og skytetrening.

Og sikkerhetsrutinene finnes ikke uten grunn – allerede første uke i felt fikk de oppleve den hvite bamsen på nært hold.

– Søndag ettermiddag fikk vi vi besøk av en isbjørn inn i Svea sentrum. Den var varm og stresset i 20 grader og sol, og den oppholdt seg i sentrum i rundt to timer. Heldigvis kom den seg med litt skånsom hjelp ut av sentrum og ruslet avgårde i retning utskipingskaia på Kapp Amsterdam, avslutter Anne-Cathrine Flyen.