Christian Ringnes fikk i 2011 tillatelse fra Oslo kommune til å lage en skulpturpark i folkeparken på Ekeberg. I et nylig utkommet bokkapittel produsert i forbindelse med forskningsprosjektet Heritage Values [H@V) har Torgrim Sneve Guttormsen og Joel Taylor analysert mediedebattene om parken. De analyserer  hvordan skulpturparkplanene skapte konflikter om kulturarven, og hvilken rolle fageksperter kan ha i møtet med meningene om parken og den komplekse kulturarven som preger stedet i dag.

Forfatterne har kommet frem til at kulturarven på Ekeberg forstås som vernet natur, arkeologiske spor, bygningsarv, ‘mørk’ kulturarv forbundet med krigsminner, og estetiske landskapsminner forbundet med blant annet Edvard Munchs ‘Skrik’. Konfliktene og debattene som oppstod med skulpturparken på Ekeberg i regi av finansmannen Christian Ringnes handler om hvorvidt prosjektet ødelegger for den enkeltes opplevelse av den komplekse kulturarven. På et overordnet nivå var det en diskusjon om hvem som skal få innflytelse til å forme en offentlig park.

Ekebergparken som speaker’s corner 

Forfatterne legger vekt på at de mange meningsytringene, ikke minst konfliktene om bruken av kulturarven på Ekeberg, har en viktig funksjon i den offentlige debatten. Kulturarvsteder som Ekebergparken fungerer som et speaker’s corner. Her kan alles stemmer bli hørt, ikke minst når det gjelder bruken av en offentlig bypark og hvem som skal få være med på å forme denne parken.

I kapitlet diskuterer forfatterne hvordan de ulike meningene i den offentlige debatt om kulturarv og stedsforming, bl.a. konfliktene i media, kan inkluderes i metoder for å utrede hvordan steder skal utformes for fremtidens generasjoner. Det inkluderer også en faglig diskusjon om ekspertenes rolle i planprosesser som preges av sterke meningsytringer.

Bokkapitlet er produsert som en del av JPI Heritage Values-prosjektet (H@V).

Chapter 4. Using contestation to elicit values for heritage planning. The case of the urban park at Ekeberg in Oslo, Norway av Torgrim Sneve Guttormsen og Joel Taylor kan leses i boken ‘Cultural Heritage’ (2018).