Arbo-Olav_den_helliges_fall_i_slaget_på_Stiklestad
Olav den Helliges fall på Stiklestad. Maleri av Peter Nicolai Arbo.

Sagaen om Klemenskirken

—

Arkeologiske funn og litterære kilder sett sammen gir et rikt bilde av historien. NIKUs Stefka Eriksen skriver om hvordan funnet Klemenskirken i kaster nytt lys på sagafortellingene om Olav den hellige.

Publisert

Synes du denne saken er like spennende som oss? Del denne saken

Arkeologer ved Norsk institutt for kulturminneforskning gravde i 2016 ut det de tror er restene av Klemenskirken i Trondheim. En alterlignede struktur ble avdekket, og det er trolig der St. Olavs kropp ble plassert etter at han ble tatt ut av graven ett år etter sin død, og hvor hans helligdom ble bekreftet og hans kult etablert.

I en kronikk på Kulturminnebloggen skriver NIKUs Stefka Eriksen hvordan funnet av Klemenskirken utfyller, utfordrer og bekrefter det sagaene forteller om Olav den hellige og hans kirke.

Kombinasjonen av arkeologi og litterære kilder åpner for en rik, tverrfaglig historieskriving. Sammen representerer de både opprinnelsen og det kollektive minnet om Klemenskirken, fra den eldste kirken i cirka 1015, til sagalesingens gullalder på 14-og 1500-tallet.

Kronikken «Sagaen om Klemenskirken» kan leses her.

Utgravningene av KlemenskirkenArkeologen fant ut at kirken hadde hatt fem faser, hver hvor en ny kirke hadde blitt bygd videre på den forrige. Dette er fra utgravningene i 2017.
HeimskringlaEn av litterære fortellingene som lærer oss om Olav den hellige er Heimskringla. Denne siden er hentet fra en 1600-tallskopi av Jón Eggertson.