Hva gjør vi hvis det brenner i en kirke?
Eller hvis kirken blir skadet av flom? I sommer har NIKU og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter vært på befaring i flere Agderkirker med fokus på beredskap, minimering av skader ved krise og restverdiredning.
I februar 2019 fikk prosjektet «Beredskap i praksis» fullfinansiering og kunne starte opp. To måneder senere brant det i Notre-Dame. Etter brannen fikk langt flere øynene opp for hvor viktig godt beredskapsarbeid er for å sikre kulturminner.
Nina Kjølsen Jernæs er konservator, prosjektleder for beredskapsarbeidet og ansvarlig for NIKUs arbeid med restverdiredning. Hun sier at når en tragedie som Notre Dame utspiller seg, reagerer Norge som nasjon i affekt og sympati for hva Frankrike og vi som en del av den europeiske kulturhistorien holdt på å miste.
– I tillegg fører en slik krise til selvransakelse. Det resulterte i en statlig ekstrabevilgning på 20 millioner som skal brukes på bevaring og sikring av kirkebygg i år.
Prosjektet hun leder er finansiert av Stiftelsen UNI, KNIF, Opplysningsvesenets fond, samt egeninnsats fra Kristiansandsregionen brann og redning IKS, KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter og NIKU, og er således utenom statlige bevilgninger.
Restverdiredning er arbeidet med å sikre kulturminner, kunst og annet verdifullt inventar ved ekstreme hendelser.
Tverrfaglighet forutsetning for godt beredskap
I juni befarte en gjeng de tre kirkene som er valgt ut til å være med i prosjektet. Her var det representanter for brannvesen, restverdiredning, folk med kompetanse på kirkeinventar og kirkebygg, samt aktuelle fellesråd og kommuner.
– Det blir aktuelt og nært når man har diskusjonene i kirkebygget, foran altertavler og orgler, som er eksempler på ulike typer verdier i en kirke, forteller Kjølsen Jernæs.
I løpet av befaringen diskuterte de bl.a. hva som ville være utfordringene i de spesifikke kirkene ved en krisesituasjon. Kjølsen Jernæs trekker fram at dette var en svært fruktbar og spennende måte å arbeide seg gjennom utfordringer og muligheter for tiltak for å bedre beredskap og samhandling ved en krisesituasjon.
En viktig del av diskusjonen var også hva man kan foreta seg i forkant av en krise for å minimere eventuelle skader.
Neste steg er en realistisk brannøvelse
Beredskap på papiret er noe hellet annen enn beredskap i praksis. Derfor er det neste steget i arbeidet en realistisk øvelse. Denne skal skje i Tromøy middelalderkirke, med modeller av kirkeinteriør og gjenstander med samme størrelse vekt, materialtype og plassering som originalene.
– Her får brannmannskapet øvd på en annerledes situasjon enn «vanlige utrykningssituasjoner». Ved å trene på å evakuere ut rekvisitter som etterligner de utfordringer som kan vente dem ved utrykning til flere typer kulturminner enn bare kirker, sier Kjølsen Jernæs.
Et av målene med prosjektet er også at andre regioner og kirker skal kunne lære av arbeidet. Erfaringene fra arbeidet i Agder vil brukes som innspill til forvaltningen på nasjonalt nivå.
I denne saken fra NRK P1 Sørlandssendinga kan du lære mer om prosjektet.