De restene som finnes etter Elgeseter kloster og augustinermunkenes aktivitet har lenge vært gjemt under asfalten i boligstrøket i Klostergata på Øya i Trondheim.  Arkeolog og prosjektleder Chris McLees sier at etter de siste månedenes kan kartfeste ruinen mer nøyaktig.

– Fra tidligere av har vi basert oss på Gerhard Schønings tegning av klosteret fra 1773, da klosterruinene fremdeles var synlige. Funnene vi har gjort nå både bekrefter Schønings tegninger, og gir oss ny og mer eksakt kunnskap om hvordan klosteranlegget så ut.

Klosterkirkens alter og et mulig gravkammer

I et av de største hullene de har gravd har arkeologene funnet to steinkonstruksjoner. Teorien er at den ene av disse er alteret i klosterkirken, noe som stemmer godt med Schønings tegninger og veggfundament lengre øst. Den andre konstruksjonen er mindre, kvadratisk, og funnet av skifter i kalkmørtel på toppen av den, tyder på at det kan være et gravkammer som har ligget forseglet under kirkegulvet. Det spekuleres i om dette kan være gravkammeret til Harald Hardråde, men McLees mener dette ikke kan bevises per i dag.

– Selv om Harald Hardråde skal ha vært gravlagt her, har vi ingen håndfaste bevis for at dette er gravstedet hans. Men hvis konstruksjonen vi har funnet er et gravkammer, har det ligget rett foran alteret og ville dermed ha blitt gravsted til en viktig person. Med bakgrunn i at Elgeseter klosterkirken er gravkirken til Kong Harald Hardråde kan vi ikke utelukke at et så sentralt plassert gravkammer kan inneholde levningene etter selve kongen.

Nær alteret har arkeologene også funnet to menneskeskjeletter. Det ene består etter alt å dømme av øvre halvdelen av en voksen kvinne, mens det andre består av leggbeinene til et barn som døde i 5 til 6 års alderen.

– Siden de fikk æren av å bli gravlagt like ved alteret i klosterkirkens kor, må de har vært viktige mennesker i datiden. Hvem kvinnen og barnet var har vi derimot ingen kilder på. Dette er et nok et av mysteriene som utgravningen byr på.

3D-modell av hullet hvor steinkonstruksjonene og to de gravene ble funnet. Modell: Dag-Øyvind Engtrø Solem

Munkenes kirkegård funnet 

Et overraskende funn for arkeologene var restene av klosteranleggets kirkegård. Kartene fra 1700-tallet og tidligere skjelettfunn gjorde at de ikke trodde de skulle komme i kontakt med kirkegården.

– Det viste seg at kirkegården har strukket seg lengre sør og øst enn vi første trodde. Her har vi funnet om lag ti graver, sier McLees

Arkeolog Reidar Øiangen forteller at bevaringsforholdene på selve kirkegården var betraktelig dårligere enn i koret, og at det er kun bevart nedbrutte rester av trekister og noen få rester av nesten fullstendig oppløste menneskebein.

– Jordsmonnet inne i kirka bestått av mye kalk/mørtel,  som trolig stammer fra  bygging og riving av kirka. Kalken er basisk, noe som er svært gunstig for bevaring av bein. På kirkegården har jorda vært mer syrlig, og det er nok noe av grunnen til at gravene her er dårlig bevart.

Levningene fra klosteret skal undersøkes videre, og det skal tas prøver for å finne ut mer menneskene som ble begravd her: f.eks. hvor de ble født og vokste opp, hva de har spist og hvilke sykdommer de har hatt.

Utgravningene av Elgeseter kloster fortsetter ut september, og prosjektleder McLees tror resultatet blir en mye mer helhetlig forståelse av hvordan klosteranlegget har sett ut og blitt brukt.